Trondheim og tre årstider på like mange dager

Det er vel på høy tid med en slags sammenfatning av Trondheimsturen.

Allerede før vi var kommet til Elverum begynte Even å mase om "den store sparken" på Tynset. Vi hadde ikke tid til å titte på den på vei opp, men på vei hjem igjen tittet vi innom. For å gjøre kort prosess med historien:


Etter at lydsjekken var gjort unna ble vi intervjuet av Urørt. De lagde en sak om hvordan det var å holde på med flere prosjekter samtidig, og da var jo vi de riktige å snakke med. Vi la ut om det ene og det andre, tegnet et band-familietre som lignet mest på en busk og det ene med det andre. Saken ble redigert ned til en konsis greie som endte opp med å handle mest med meg. Den var på radioen på tirsdag, og kan høres på NRKs nettradio-sak.

Før oss, på en annen scene, spilte The Samuel Jackson 5. Jeg var ikke i veldig rockehumør i utgangspunktet, men de klarte lure meg over til den mørke siden i løpet av settet. Tre gitarister som riffa rompa av seg i alskens rare taktarter og inndelinger. Det var tidvis veldig tøft. Tenk Explosions In The Sky og ...Trail Of Dead i ett, på en måte. Jeg tok meg selv riktignok i å tenke at det hadde vært kulere med vokal på mer enn én låt, og da jeg pratet med han ene fra bandet etterpå viste det seg at de var ganske enige i det. (Jeg synes også de kunne droppa det irriterende el-pianoet på begynnelsen og slutten av låtene, men det er jo en bagatell.)

Samfundet var et veldig ålreit sted å spille. Alt var i orden med utstyr, backstage-øl, hotell og mat, lyden var så vidt jeg vet ganske god, og folka som arrangerte var hyggelige og veldig behjelpelige. Chateau Neuf - Samfundet: 0-5. Vi led litt under av at vi var et helt ukjent band som spilte klokka halv ett på en lørdag, samtidig som et annet band spilte på en litt større scene ved siden av. Så det var ikke kjempefullt, men det var likevel gøy å spille. Jeg fikk publikum til å synge med på et par låter, og burde selvfølgelig hatt mer publikumskoring utover i settet.

Asle anmeldte konsterten, og det summerer vel det meste opp. Selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor han ikke likte All The Things She Said, den var da gjort med ærbødighet, musikalsk kløkt og respekt? Og jeg skal ikke ha på meg at jeg ikke er "ekte pophore". Jeg liker sangene, jeg bare har litt problemer med produksjonen noen ganger.

Fotografen Asle hadde med seg (www.fotonils.com) tok noen veldig gode bilder. Jeg fikk lov til å legge dem ut på sidene mot at han ble skikkelig kreditert og linket til, og det skulle jo bare mangle. De beste av bildene ligger allerede hos Asle, men jeg har noen flere.

Etter en litt slitsom søndag formiddag (jævla sommertid) i Trondheim med strålende sol var det trist å kjøre inn til Oslo og se at vinteren var tilbake. Så ble det pissregn og generell høststemning noen dager senere, og i dag er sola framme og leker vår. Jeg prøver å holde meg mest mulig inne fram til snøen er borte, men det er ikke så enkelt.

Det er for eksempel en del Brute Choir-plater som skal sendes til her og der, pluss at jeg jobber med å få dem ut i butikker. Foreløpig er det mulig å kjøpe plata på følgende steder:

• Torpedo kunstbokhandel i Hausmannsgate
  
• Music Box på Sjølyst
  
• Music Box i Trondheim
  
• Apollon i Bergen (i hvert fall innen et par dager)
  

Jeg venter på svar fra Tiger om hvor mange de vil ta inn, og så skal jeg ned og levere noen plater til Platekompaniet Byporten etterpå. Fortsatt er det best for bandets økonomi om man bestiller fra meg (hint hint).

Var det noe mer da? Ja, det var det sikkert. For eksempel var Frøydis og jeg på en ganske fin, hemmelig Calexico-showcase på tirsdag, en Brute Choir-konsert på Mono ser absolutt ut til å være innen rekkevidde, og Man Man har trolig gitt ut et av årets beste album. Men det tar vi en annen gang.