Dette suger

Ærlig talt. Tre uker i en sliten leir midt på et forblåst Toten, iført en latterlig pottitsekk-uniform? Man må ha bil for å komme seg til butikk eller noe som helst som minner om sivilisasjon. Det er absolutt ingenting å finne på etter 15.30, bortsett fra å vente på neste måltid og kjøpe dritdyr øl i "kiosken".

OK, en del av de tingene vi lærer - som førstehjelp og brannslukking - er sikkert litt nyttig, og det er en del hyggelige folk her, men i dag brukte vi for eksempel omtrent en time på å sette opp et telt, og pakke det sammen igjen. Det føltes utrolig nyttig.

Dessuten klarer jeg ikke helt å vende meg til å stå opp klokka 7 hver morgen. I hvert fall ikke så langt. Vi har vært her i to dager. Det føles som to uker. Jeg vil hjem.

På den mer positive siden ser det ut til at trykksakene til Brute Choir-EPen er i orden, og det nå bare er tiden det tar å trykke som gjenstår. Dessuten skal jeg på jobbintervju på onsdag. Det betyr også permisjon herfra.