En handlingens mann 2

1. Heve monitorene, slik at de kommer i riktig lyttehøyde.
   Jeg ga opp tanken å snekre noe ganske fort. Det hadde blitt grusomt stygt, tror jeg. Derimot fant jeg løsningen på sidene til Ikea. Mackis minikommode hever ikke bare monitorene tilstrekkelige 17 cm, de frigjør også litt skrivebordsplass, da jeg kan ta ut skuffene og putte preamper og slikt inni på den ene siden, og bruke det til oppbevaring av alt mulig rart på andre siden. Da får det heller være at designet er litt halvveis, det er jo milevis penere enn jeg hadde fått til selv uansett.
   
   
2. Kjøpe kabler og stæsj slik at jeg kan ha preamper på høyresiden av skrivebordet, og mikser og lydkortinterface på venstresiden.
   Done. Kablene ble litt dyrere enn jeg trodde, men med balanserte kabler er jeg i hvert fall støyfri, og det ble mye mer praktisk på denne måten, i hvert fall når jeg får disse minikommodene på plass.
   
   
3. Henge opp de gamle høyttalerne på kjøkkenet, og trekke kabler fra stueanlegget og inn dit.
   Det gjorde jeg i går. Gud så gøy man kan ha det med litt kabler. Jeg gikk rundt og smilte hele resten av dagen, bare fordi jeg hadde fått lyd på kjøkkenet. Kjøkkenet er også egentlig det koseligste rommet i leiligheten (de dagene det er rent og ryddig der, vel å merke), så nå kommer jeg kanskje til å bruke det mer. Det var i hvert fall gøy å steke egg til frokost i dag til The Pogues.
   
   
4. Forære/låne bort den gamle forsterkeren til Andreas.
   Nå er det i grunnen litt opp til han. Jeg sa at han bare kunne komme og hente forsterkeren når han ville. Foreløpig låner han visst Markus sin, så det er ikke krise.
   

Det som er litt farlig er jeg igjen er bitt av utstyrsmanien. Nå har jeg fått det for meg at livet ville blitt betraktelig bedre med en Presonus HP 4 eller i det minste en ART HeadAmp, kanskje helst i skjønn symbiose med en NHT PVC passiv volumkontroll. Og i tillegg så jeg i dag noe nydelig på Myhrbraaten. Det var en banjolin, altså en hybrid mellom en banjo og en mandolin; en liten banjo med åtte parvise strenger, som på en mandolin. Men jeg er heldigvis fornuftig nok til å ikke blåse 1800 kroner på impulskjøp av noe jeg strengt tatt ikke trenger. Jeg har mer enn nok av instrumenter jeg ikke er noe spesielt god på.

I morgen er den dagen igjen. De kommer så alt for tett, disse årene, kunne vi ikke hatt en liten pause på - si - en uke nå? Kunne ikke 1. 1. 2006 ventet litt, lissom? Det hadde vært digg. Uansett; måtte nyttårskvelden bringe for mye alkohol, farlige eksplosjoner alt for nærme og ikke minst ødelagte slips, knuste glass og revnede dressbukser, kjoler og skjørt. Kort og godt: Godt nytt år!

En handlingens mann

I dag bar det til Platekompaniet for å bytte julegavekort inn i hard plast og aluminium. CDer, altså. Planen var delvis å skaffe de av årets beste plater som jeg til nå ikke har eid i juridisk forstand. Det skar seg på en måte, ettersom Platekompaniets syn på hva som er årets beste ikke faller helt sammen med mitt, i hvert fall ikke i så stor grad at de hadde de platene jeg var ute etter til en billig penge. Men jeg fant jo litt av hvert annet moro i billighyllene, og i temmelig stor grad dreier det seg om hullfylling:

• Tom Waits - Heartattack And Vine
  
• Tom Waits - The Heart Of Saturday Night
  
• Bob Dylan - Nashville Skyline
  
• At The Drive-In - Relationship Of Command
  
• Blood Brothers - Crimes
  
• Four Tet - Rounds
  
• Serena-Maneesh - Serena-Maneesh
  
• Devendra Banhart - Cripple Crow
  

Og fortsatt er det flere gavekort igjen. Dette blir en fin vinter.

På Platekompaniet møtte jeg også Even. Naturlig nok, siden han jobber der. Han kunne blant annet fortelle at han hadde fått en flaske whisky (eller var det whiskey?) til jul, og den er ment som flytende føde til miksingen av Captain & Me-plata. Vi har spilt inn alle låtene nå (10 i tallet og av skyhøy kvalitet, så klart), minus kanskje litt her og litt der, og planlegger å ha det ferdig mikset i løpet av januar.

Det har også blitt tid til litt ommøblering av rommet. Jeg fikk en svær bokhylle av søsteren min, og da måtte noe gjøres. Jeg har hatt en ubrukelig og stor TV stående, sammen med en ødelagt platespiller og litt annet rask. Det skal opp på loftet eller i søpla (noen som har lyst på en pen, men ikke-fungerende Phillips-platespiller?). Det ser ut til å kunne bli riktig så koselig her. Og kanskje. Kanskje. Kanskje ikke så rotete som det har pleid å være. Eller kanskje ikke?

Julens budskap

"Vi må huske på hva julen egentlig handler om."

Joda, jeg er enig. Jeg har alltid vært opptatt av å grave meg ned til hva tingene egentlig er og betyr, enten det dreier seg om musikk, ord eller kjøkkenartikler. Og selv om jeg rett som det er kommer til den konklusjonen at det ikke finnes noe "egentlig".

Men hva handler jula om? Jesus? Haha, neppe. Nestekjærlighet? Ikke noe mer enn alle andre dagene i året. Julenissen? Nei. Gaver? Nei.

Egentlig, egentlig, handler det om fyll og forspiselse. Det handler om å unne seg en fest i vintermørket, og å sørge for at den festen blir overdådig. (Og da er det selvfølgelig ikke fritt for at nestekjærligheten likevel får en framtredende plass, siden ikke alle har råd til å unne seg en sånn fest.)

Husk det.

GOD JUL!
GODT MIDTVINTERSBLOT!

Studiomonitorer!

Fostex PM-1



Jeeeeee!

Dette kan vi nærmest betrakte som Loafeye studio, mk. II, ettersom det er en helt ny verden å jobbe med dette. Det hører jeg etter bare å ha hørt halve John Coltrane - Blue Train. Sammenlignet det crappy Sony-anlegget jeg hadde tilkoblet tidligere er Fostexene klare og luftige i toppen, og har ikke en kjip kunstig bass (slik de aller fleste billige stueanlegg har). Let's art!



Jeg ser for meg at prosjektet for romjula eller deromkring blir:

1. Heve monitorene, slik at de kommer i riktig lyttehøyde. Det blir enten en hylle som henger på veggen (da mistenker jeg at de kommer for høyt, på grunn av skjermene), eller en eller annen form for stativ.
   
2. Kjøpe kabler og stæsj slik at jeg kan ha preamper på høyresiden av skrivebordet, og mikser og lydkortinterface på venstresiden.
   
3. Henge opp de gamle høyttalerne på kjøkkenet, og trekke kabler fra stueanlegget og inn dit. Anslagsvis trenger jeg 2 x 20m høyttalerkabler.
   
4. Forære/låne bort den gamle forsterkeren til Andreas. Hans anlegg tok kvelden, og jeg er jo en snill fyr.
   

(Det eneste som var kjedelig var å bære faenskapet fra Filter og hjem. De veier 11 Kg hver. Jeg er helt gåen i skuldrene og armene, og siden det er fredag må jeg jo ut og kjøpe øl snart.)

Gamle helter ruller seg i gjørma

Beck. Scientolog.

Faen.

Dette var skuffende. Jeg kjenner ikke veldig godt til scientologkirken, men jeg vet at det er en sprø gjeng som bruker heller tvilsomme metoder nå og da. Og som det står hos Pop Matters:

According to lore, Scientologists -- at least the ones who've paid enough to attend the requisite Scientology seminars to find out, as Beck likely has -- believe in "body Thetans," malignant atavistic spirits who cluster parasitically around humans as a result of nuclear explosions triggered by Xenu, a space tyrant who reigned 75 million years ago. Now, I'm not sure if Beck himself believes that, but I certainly don't.

Vi får håpe det bare er en fase, på samme måte som Dylans flere religiøse snuvendinger. På den annen side kan han tro på (nesten) akkurat hva han vil, så lenge han lager bra musikk. Guero landet ganske langt unna min topp 15-liste for året, så egentlig er jeg mer skuffet over det, når alt kommer til alt.

Bipolar tilværelse-syndrom

Hvorfor må det lissom være sånn at når ting flasker seg og ser ut til å gå bra på ett felt i livet, så slår alle mulige ting krøll på seg på andre felt? Man skulle kanskje tro at man kunne støtte seg til Murphys lov, men jeg tror egentlig ikke det. Den sier jo at alt som kan gå galt, går galt, og det på det verst tenkelige tidspunkt. Her dreier det seg om at mye går bra, men så lurer det seg likevel noe skikkelig malurt i begeret.

Det har på mange måter gått seg til i det siste, nemlig.

Man kan vel ikke akkurat påstå at jeg har fått jobb, men jeg har fått noen oppdrag i det siste som gjør at jeg sannsynligvis klarer meg økonomisk en liten stund (så fort jeg får penga). Og det er oppløftende nok oppdrag innenfor informatikk, slik at jeg kanskje kan ha litt fersk jobberfaring å slå i bordet når jeg søker jobber videre. En annen sak er at Akershus Kunstnerforening vil ha meg til å male noen vegger i januar. Penger er penger.

Det mest gledelige framskrittet er kanskje likevel at vi på mirakuløst vis klarte å skaffe et jævlig bra øvingslokale på merkelig kort tid. Det er helt nybyggede rom, lydisolert til den store gullmedaljen, og ikke så alt for dyrt. Det kunne vært litt mer fleksiblet, vi har én dag i uka, som ofte nok kan byttes mot en annen. Men på den annen side er de vi deler med veldig hyggelige folk som f.eks. låner bort trommesett uten selv de svakeste forbehold.

Sammen med en nydelig kjæreste og en musikkarriere (nuvel, "karriere") som (i hvert fall tilsynelatende) bærer en og annen frukt tyder jo dette på en nesten kvalmende livsførsel. Men neida. Bipolar tilværelse-syndromet slår til.

Jeg fikk nemlig en konvolutt i postkassa i dag. Den var ganske stor, ganske tykk, og den hadde en skremmende logo. Det sto "Sivilforsvaret". Jeg mener å huske at jeg skrev noe om fordelingsmøtet, eller hva det nå het i våres. Da sa de at det var en 50/50 sjanse for at jeg ble kalt inn, men at det i tilfelle kom til å skje til høstinntaket. Høsten kom og gikk, og jeg var i underbevisstheten temmelig lettet. Så viser det seg at de vil ha meg likevel.

De jævlene. Det er sikkert ren ondskap som står bak. Jeg har å møte klokka 8 en eller annen knallblå mandag i februar på en leir midt inni helvetes ingenmannsland på vestbredden av Mjøsa. Og så skal jeg være der i over to uker! Faen i helvete!

Jeg skjønner ikke. Var det virkelig ikke nok at verneplikten min fikk påplusset to måneder fordi jeg var så trangsynt at jeg ikke hadde noe til overs for skytevåpen og atombomber? Skal jeg straffes for andre gang for mitt pasifistiske syn? Dette er tydeligvis noe de kan gjøre med alle norske borgere, og det skal være "vesentlig tungtveiende grunner" (eller hvordan de nå formulerte det) for utsettelse. Bæsj.

Og i tillegg var det ikke noe varmt vann når jeg endelig hadde mannet meg opp til å gyve løs på den store julevasken. Bæsj.

Siden Frøydis skal jobbe i morgen tidlig og således ikke er tilgjengelig for moralsk støtte, planlegger jeg en kveld med ensom drikking foran stereoanlegget. Det kan jo være karakterbyggende, det også.

Jeg kan i det minste glede meg til innstiftelsen av tradisjonen "Movemountains' julefyllebord", som finner sted i morgen.

Juleøl

På mandag, etter at vi hadde øvd inn massevis av trestemt sang til Captain & Me, og innlemmet Frode (fra bandet Sweetheart) på pedal steel, banjo og ymse i bandet, stakk vi en tur på Parkteatret.

For der har de juleøl på fat. Aass juleøl på fat, og det er sånn ordentlig juleøl. Klasse F, heter det vel. Det er godt mulig at det er den aller beste ølen jeg noensinne har drukket. Helt fantastisk, anbefales på det varmeste, selv om det jo koster litt (62 kroner halvliteren, men da må vi igjen huske at det er sterkere enn vanlig pils).

Det må kanskje legges til at jeg er veldig glad i juleøl generelt.

Jeg savner fortsatt flere kandidater til kåringen av Verdens Ondeste Mann. (Nålevende, sådan.) Kim Jong-il, den uhellige treenighet Bush/Cheney/Wolfowitz, Saddam Hussein og Robert Mugabe er foreløpig de eneste kandidatene jeg har, men det finnes jo flusst av grusomme despoter og slu maktpersoner der ute.

I mellomtiden har jeg kåret Verdens Ondeste Ost:

Sort Castello.
Ondt navn, ond av utseende og olm i smaken. Ond, men veldig god.

Unordered list extravaganza

Jeg hadde egentlig tenkt å starte den store kåringen av Verdens Ondeste Mann i dag (siden det snart er jul og allting), men jeg har ikke nok kandidater foreløpig. Forslag tas gjerne imot i kommentarfeltet.

I stedet tar vi en fin liten oppramsing av nyanskaffelser.

Vinylpakke kjøpt på Ulfs overskuddslager:

• The Pogues - If I Should Fall From Grace With God
  Foreløpig er det bare Fairytale Of New York som sitter, men den er til gjengjeld kjempefin.
  
• Dexy's Midnight Runners - Searching For The Young Soul Rebels
  Kanskje ikke like livsbejaende ekstatisk som Too-Rye-Aye, men likevel fin. Northern soul og postpunk i flott forening.
  
• Captain Beefheart and the Magic Band - Clear Spot
  En av Kapteinens beste. Har den på CD
  
• Pavement - Brighten The Corners
  Alle kommentarer er overflødige.
  

CD-handling med Arild:

• Wilco - Kicking Television: Live In Chicago
  Aaah, det var fine greier, gitt.
  
• Led Zeppelin - Physical Graffiti
  Det er litt kjedelig med pliktkjøp, men den var jo så billig.
  

Titting i Morsjes platesamling (som for øvrig var temmelig slunken):

• Billie Holiday - Favourites (10")
  
• Ella Fitzgerald / Louis Armstrong - Porgy & Bess
  
• Al's Pals - The Night They Drove Old Dixie Down / The Weight
  
• Evert Taube - Cabaretsångare Evert Taube, Stockholm. Akustiska Innspelningar från 1921-1924
  
• Evert Taube - Svenska Sångfavoriter
  
• Mikis Theodorakis - Bouzouki Dance
  
• Burt Bacharach - Greatest Hits
  

Nå er det vel på tide med litt mat. Kaffe er godt.