Gotham City

Det skjedde ett eller annet, og ogsaa ett og annet i gaar. Jeg vet ikke om det er fordi jeg plutselig var psykisk aklimatisert eller at det rett og slett var jetlag eller hva det var, men plutselig klarte jeg aa virkelig kose meg i byen i gaar. Det kan ogsaa vaere fordi vinden loeyet og det dermed var mange hakk mindre surt.

Vi var et par timer paa Metropolitan Museum Of Art (de har visst nok 3 millioner kunstverk til sammen der!) foer vi gikk gjennom Central Park og saa paa fugler og ekorn (masse ekorn). Ingen ender, saa vidt jeg kunne se, men parken er stor. Vi kom i snakk med en boms-fyr og alt som er New York.

Paa kvelden spiste vi paa et sted her oppe paa Upper East, foer vi stakk for aa moete Mathias, som hadde kommet ned fra Boston. Han hadde hatt litt dramatikk i sine foerste minutter i byen, da han hadde faatt seg et par kjappe paa tygga. Men det var heldigvis ikke noe ikke litt white russian og whisky kunne fikse.

Naa skal vi fyke av gaarde for aa spise frokost paa et sted borte ved parken som Mathias visste om.

(Jeg faar forresten av en eller annen grunn ikke lest kommentarene her, men bare kommenter i vei, saa leser jeg dem senere.)

Nuyorica

Det er kaldt her. Det er det. Og jeg kan ikke noe for at jeg foeler meg littegranne lost, samtidig som jeg tror det er uunngaaelig aa foele seg ganske kul i denne byen.

Arild ordnet det slik at vi floey med business class, og det var ganske digg. Goood plass til beina, veldig god mat, og alt du maatte oenske av drikke og service, filmer og underholdning. Det eneste var at vi tydeligvis ikke kunne fly business class i jeans og joggesko, paa grunn av en sur kjerring-kollega av Arild. Men vi fikset det ogsaa.

Vel fremme fant vi oss et hostell (som ikke er saa slitent som Arild skal ha det til, men det er jo et hostell), og trakk ut paa gatene. Vi har vaert ganske flinke til aa finne fram i denne monsterbyen (bortsett fra de foerste ti minuttene da vi gikk noen gater oppover Broadway i den tro at vi gikk nedover).

Men etter noen timers vandring og en aalreit middag pluss noen oel begynte vi aa bli vel blanke i oeynene, og jeg ble til og med litt smaasvimmel. Et helt tydelig tegn paa at kroppen mangler soevn.

(Jeg nekter for oevrig aa tro at han fyren i senga under meg snorket noe saerlig mer enn en halvtime paa morgenkvisten, samme hva Arild maattte paastaa.)

Piss out!

Time of glory - New York City

And at the end of the night I got well rewarded
With a ticket for a free drink
The choice is Red Stripe or Pabst
It was my time of glory
New York City

Jeppjeppjepp. I morgen tidlig fyker Arild og jeg til New York. Disse konsertene vi spekulerte i var dessverre utsolgt, men til gjengjeld har Arild ordnet gratis boing (bortsett fra første natten), så alt i alt er det meste i boks. Vi skal nok finne noe musikk å nyte likevel, kjenner jeg oss rett. (Og så får bare noen organisere CocoRosie og Death From Above 1979 til Norge snart, som plaster på såret.)

Jeg merker reisefeberen så vidt gjør seg gjeldende nå. Jeg pleier ikke være så hardt rammet av denslags, jeg er jo tross alt stoiker og pragmatiker innerst inne. Bostonianeren Mathias kommer ned til New York til helgen, og sannelig min hatt oppdaget jeg plutselig at Eric, the video-dude, også skal dit. Så det kan bli moro.

Gate 9, and before we go
Resting in the armchair
Black velvet and I can hear the beats
From your headphones to where I am:
Sonic Youth
And did I tell you, “it’s not the LP version”

- God tur, Morten.
- Ja, det tror jeg det blir.

Movemountains

Ja, så ble altså plateselskapet vårt stiftet på lørdag, og det har fått navnet Movemountains. Hvorfor det navnet, lurer du kanskje på? Det har å gjøre med en mer eller mindre intern greie om å "fløtte fjell" med musikk. Se i hvert fall fall bort fra alle religiøse konnotasjoner du måtte få.

Foreløpig er det ikke startet sånn rent formelt, men det tok Even på seg å finne litt ut av. Andreas er utnevnt til hoved-designansvarlig, og han og jeg skal lage websider sammen. movemountains.com og movemountains.net ser dessverre ut til å være tatt, men dåttenno er ledig, så da må vi kanskje gå for det. Det tyder jo forsåvidt også på at det ikke finnes noe firma i Norge som allerede heter akkurat det.

Ellers planlegger vi å gi ut en sampler som førsteutgivelse, med tingene vi er mest fornøyd med. Vi telte opp: fire personer og ni aktive band/prosjekter. Det er ikke verst. Og vi har blitt lovet miks- og master-hjelp fra studio-Andreas, og satser på at vi får til å arrangere slippfest på Spasibar. Vi skal i hvert fall bruke alle de kontaktene vi har for det de er verdt. Det er vel sånn alle driver i den bransjen.

Vi prøver også å finne et felles øvingslokale. Det er faen ikke lett. Men Andreas, Even og Jens har i hvert fall mer eller mindre bestemt seg for å spleise på et trommesett, så det problemet er i det minste løst.

Vi var vel også enige om at selv om vi ikke skulle ha noen vetorett på hva som ble gitt ut, måtte vi passe oss, slik at vi ikke bare spytta ut alt vi var fornøyd med. En utgivelse må være en begivenhet i seg selv, ellers er det ikke noe gøy.

4 om dagen

Kjellerkonserten hos Even må vel sies å ha vært en ubestridt suksess. Kings Of Convenience er ganske koselig, altså. Jeg har brukt noen timer i dag på å høre gjennom radiosendingen som gikk live på Petre, og ja, man kan høre at jeg ba dem spille Manhattan Skyline. Jeg skulle jo lagt ut noen bilder, men jeg glemte igjen kameraet hos Andreas, så det må nesten vente.

Hei, vent, jeg kan jo stjele bilder fra Petre.



Jeg er ganske sikker på at det er meg de ser opp på her. Jeg og Frederik satt nemlig oppe i vinduet (som, ettersom det er en kjeller, er helt oppe ved taket), siden det var så forbanna fullt i stua. Gudene vet hva jeg sa som kapret oppmerksomheten, men jeg husker at jeg på et tidspunkt, da Eirik lurte på om gitaren var stemt, ytret "surt er det nye rent".

Så bar det til Andreas (som jo bor i huset ved siden av) og der var det Herman Düne-vorspiel. Vi fikk til og med sett gjennom TBC-dokumentaren en gang til.

Og Mono var trolig verdens hyggeligste sted i går. Da jeg kom inn døra hilste David-Ivar meg med en klem og jeg satte meg ned sammen med han og Néman og snakket om ting, den nye plata, Julie Doiron, og jeg fikk til og med overrakt ham en pophore.

The Projects var ganske kjedelig. De hadde et forholdsvis kjipt lydbilde, og i tillegg var låtene utrolig monotone. Jeg tror ikke hun vokalisten var innom mer enn 4-5 toner i løpet av hele konserten.

The Broken Family Band var derimot ganske fornøyelig. Jeg kjenner ikke låtene deres noe særlig, men jeg likte det egentlig ganske godt. Det eneste som var kjipt var at de ikke spilte The King Of Carrot Flowers pts 2 & 3.

Herman Düne leverte som alltid varene. Allsang på Sheer Wonder Baby, mye fint og alt flott. Til og med en Little Wings-cover (som Stine minnet meg på). Jeg hadde lyst til å rope at de måtte spille Time Of Glory/NYC, men de gikk rett på nye sanger hele tiden, og så ikke ut til å ta seg tid til ønskelåter, som de har pleid.

Men de kommer tilbake i mars/april eller noe, så alle dere vantro hunder som ikke har fått ørene opp for brødrene Herman Dünes underfundige univers har en sjanse til. Og i mellomtiden har vel Not On Top rukket å komme i hyllene, godt hjulpet av Racing Juniors gigantiske promo-maskineri.

Men det ble litt mye øl i går. Når man starter klokka 2 med Evens fantastiske ta-en-øl-og-legg-en-tjuis-i-krukka-system, og ikke bremser før de blinker med lysene på Mono blir det gjerne sånn. Eller, jeg er ikke sikker på om jeg rakk å oppleve blinkingen med lysene på Mono. Jeg vet bare at jeg var hårreisende full, at jeg snakket en del med Stine og David-Ivar, og at jeg måtte rømme fra en grusom jente som prøvde å sjekke meg opp. Skjønt, det siste kan ha vært innbildt. Jeg tror til og med jeg danset litt, og når jeg danser, da er jeg full.

Så dette blir nok en rolig dag, til tross for at jeg har en del øl i kjøleskapet.

Erik (på snarvisitt fra østblokken) kræsjet på sofaen i natt, og vi spiste en god og fyldig omelett til sen frokost. Jeg har vel strengt tatt ikke rukket å bli sulten igjen helt enda, men snart må jeg nok ut for å skyte meg litt middag.

Før Erik stakk rakk jeg å innlemme han i The Electorial College Choir. Det vil si at han nå er én av de mange stemmene som vil bli å høre mot slutten av Captain Democracys sommersingel Ladybug Ladybug. Planen er å gjøre den ferdig til juni eller noe sånt, og alle som er innom her i leiligheten skal få lov til å lalle litt. Så sant det lar seg gjøre, da.

"Captain Democracy & The Electorial College Choir", det klinger da ganske fantastisk bra?

(Puh, dette ble langt gitt. Dere med MTV-syndrom får ha meg unnskyldt.)

Tonight's the night

Every single night I hear the big beast howling
Big beast howling
Big beast howling
Tonight's the night
Tonight's the night

- fra årets hittil beste plate: Magnolia Electric Co - Trials & Errors

Ja, i dag er altså dagen.

De to siste dagene har vært fullstendig unyttige. Jeg har prøvd å få ting gjort, lage musikk, skrive anmeldelser, men det har bare ikke villet gå i det hele tatt. Så i går ettermiddag tok jeg affære. Jeg hadde ikke vært utenfor døra (bortsett fra for å hente avisen på dørmatta) siden mandag formiddag, så jeg ringte Andreas og lurte på om han ville finne på noe. Han satt og lagde støy, sa han, og hvis jeg kom bort kunne vi lage støy sammen. Det ble et par øl og en omtrent 7 minutter lang støy-låt som egentlig ble ganske stilig.

Even, mannen som får Kings Of Convenience på besøk, kom innom og fortalte at han hadde laget sang til Erlend og Eirik, der han prøve å skrive tekst og synge slik de gjør. Det ble ganske stilig med litt Cornelius-aktige gitarer.

Vi bestemte også at første styremøte i plateselskapet vårt skal være på lørdag. Andreas mente at det burde være klokka 10 på morgenen, men jeg vet ikke helt hvor realistisk det er. Hva gjelder navn kom jeg først på den noe konseptuelle idéen å kalle det "Min musikk", og bruke en sånn Windows-mappe som logo. Det er jo litt småmorsomt, men senere fikk vi idéen å kalle det "Supermusikk". Det synes jeg er bedre, og hvis Jens er med på det, tror jeg vi har en vinner.

Andreas og jeg stakk til og med en liten tur på Spasibar. Ettersom de spilte Deerhoof er det nå offisielt min nye favorittbar. Selv om vi til slutt var de eneste gjestene.

Jeg fikk selvfølgelig ikke sove i natt, og siden jeg skulle være på obligatorisk forelesning 9.15 var det ikke helt bra. Så jeg tror jeg må legge meg litt på sofaen nå. Men jeg merker at litt samvær med andre mennesker gjorde sitt for kreativiteten og strupet noe som kunne vært en begynnende liten depresjon (jeg har vært der før, men likevel gjør jeg det igjen og igjen, heldigvis er veien ut forholdsvis lett).

There's nothing wrong with the stereo,
the static comes from my broken damn heart

Fytterakkernsin Herman Düne! Jeg gleder meg!

Og ja, jeg glemte nesten. På tide med en liten oppsummering:

Captain Democracy - He Bends Metal!
01. Run To The Hills (Iron Maiden)
02. Walk (Pantera)
03. Battery (Metallica)
04. Iron Man (Black Sabbath)

Det går framover, om ikke akkurat med stormskritt. Jeg tror jeg begynner å skjønne litt av hvordan jeg bør gjøre det nå. Åpenbaring #1: Ukulele + metall. Åpenbaring #2: Nynne riff.

Kings of the convenient store parking lot

Even har vunnet en konkurranse i Petre, og det han har vunnet er "årets mest eksklusive konsertopplevelse" med Kings of Convenience.

Sprøe greier. Det de hadde falt for var visst pølleboden han fortalte at de pleide å ha når de hadde fest. Riktignok har det bare skjedd én gang foreløpig, men det har alltid foreligget planer om å videreføre pøllebod-tradisjonen.

Nå, men torsdag blir med ett enda mer moro. Først ultra-intimkonsert med Kings of Convenience hos Even, så verdens fineste lasaron-band Herman Düne på Mono sammen med blant annet Broken Family Band. Jeg har riktignok ikke hørt noe særlig på Kings of Convenience siden jeg gikk lei debuten etter et halvt år eller så, men det er jo fint nok.

Konserten skal foregå mellom 2 og 4 på ettermiddagen, og vi kan jo ikke la være å drikke øl, så det blir spennende å se hvor lite edru vi er til Herman Düne.

Og i tillegg har Andreas, Even, Jens og jeg planer om å starte et slags kollektiv/plateselskap-sak. Vi driver med mye forskjellig musikk i mange forskjellige konstellasjoner, men tenker at det kan være gøy og nyttig å øve litt press på seg selv, samt organisere seg litt. Inntil videre blir det nok et CDr-selskap ala Metronomicon, og i hvilken grad av gråhet det skal foregå i rent øknomisk kommer an på hvor mye penger det vil være snakk om. Det er også snakk om at Andreas kan få økonomisk støtte fra skolen.

Utfordringen nå blir å finne et navn innen torsdag og nevne det flest mulig ganger på radiosendingen som blir sendt fra Evens kjeller.

Mange baller i lufta, det var vel det denne bloggen skulle handle om i utgangspunktet, var det ikke?

Hmmmf

Jeg hadde dratt meg opp av senga i tide, til tross for at døgnrytmen fortsatt er litt på vidvanke. Litt småsyk, men ikke nok til å rettferdiggjøre å bli hjemme fra forelesning. Jeg hadde fått meg en noe oppkvikkende dusj og var i ferd med å lage litt frokost. Det var da jeg så ut av vinduet.

Plaskregn. Plaskregn og vind. Ikke en værtype som er spesielt forenlig med den unge skeptikers lynne.

Så jeg tok avgjørelsen at jeg skulle bli hjemme. Den offisielle forklaringen er at sånt ruskevær ikke er noe bra når man er i ferd med å bli syk, men sannheten er at jeg bare ikke hadde det minste lyst il å stå og vente på trikken i drittvær. Litt uklokt er det nok å gå glipp av andre forelesning i faget, men jeg skal prøve å lese litt her hjemme, så det går nok bra.

Spørsmålet er bare om jeg skal prøve å sove litt til eller innse at når man først har stått opp får man leve med det.

Avgjort

Jeg har dette semesteret, i tillegg til dette grufulle statistikk-kurset, meldt meg opp til litt for mye. Jeg tror nok at jeg skulle klart å hale meg gjennom 40 studiepoeng, men det er en tanke meningsløst ettersom karakterene nødvendigvis ville blitt dårligere, og jeg strengt tatt bare mangler 5 (eller noe sånt) for å kvalifisere til bachelor. Så ett kurs måtte elimineres.

INF3100 - Databasesystemer var vel i grunnen ganske sikkert, ettersom det trolig er det mest nyttige jeg kunne gjøre. Og det kan kanskje til og med være forholdsvis interessant, uten å være for vanskelig.

Så da sto valget mellom INF3210 - Informasjonsdesign og INF3190 - Datakommunikasjon. Begge er sikkert nyttige, men dette informasjonsdesign-kurset virker mer og mer som noe av et jalla-fag ettersom jeg ser hva som undervises. "Informasjonsdesign som kulturimpuls"? Meg i ræva.

Så da falt valget på datakommunikasjon, blant annet fordi det lille jeg har hatt av sånt har vært ganske gøy. Jeg har måttet spørre meg selv et par ganger om noe av grunnen til at jeg valgt som jeg valgte var at dette 3210-kurset har forelesninger klokka 9.15 på mandager, men noe entydig svar har jeg ikke fått. Jeg har prøvd å se bort fra at jeg liker å sove lenge, og at slike uvaner ikke bør komme i veien for studiene, men jeg vet av erfaring at forelesninger tidlig på mandager har en synkende besøksfrekvens utover semesteret. Og da blir det ikke noe særlig bra resultat.

Så planen for semesteret falt altså til slutt på:

• STK1000 - Innføring i anvendt statistikk
  
• INF3100 - Databasesystemer
  
• INF3190 - Datakommunikasjon
  

Måtte lykken, lærelysten og normalfordelingskurvene som bestemmer karakterene stå meg bi.

Det ved det

I går var det premiere på The Brute Choir-rockumentaren. Markus filmet mini-mikro-turnéen vår i høst, som var to konserter på Betong og Mono, og intervjuet og sto i. Resultatet ble en 20-30 minutter lang herlig dokumentar med intervjuer og klipp fra Radio Nova-nattsendingen, en del herlig tullete humor og selvfølgelig ganske mye fra konsertene.

Han har virkelig lagt seg i selen og gjort en kjempejobb, og DVDen hadde kjempefine menyer og ekstramateriale som blant annet var musikkvideoer til I Am The Captain Of This Ship, I Am og Black Hole Eyes (som virkelig var bra), samt forgårdskonserten vi hadde en gang i sommer (som også ble utførlig blogget).

Siden Andreas ikke hadde fått tid til å printe ut coverne fikk vi ikke DVDen i går, slik Markus hadde planlagt det, men det skjer vel i løpet av uka. Fint cover var det forresten også. Etterhvert skal vi nok legge ut noe på sidene, mest sannsynlig musikkvideoer og et og annet klipp fra dokumentaren. Radio Nova-klippene og forgårdskonserten bør egentlig ikke vises til utenforstående.

Så bar det til Spasibar (eller, med en absurd form for humor som innebar å bytte ut vokaler med U, Spasibur), med drikking av ul og puls, merkverdig dunsing. Og deretter et tilsvarende absurd og merkelig metall-og-funk-nachspiel på rommet til Even.

Jeg begynner å merke at kroppen reagerer på denne mishandlingen jeg har påført den de siste ukene. På med bremsene, nå.

New York cross concrete

Som Arild allerede har skrevet om, skal vi en tur til Nueva York om to uker. Gårsdagen på Mono ble brukt til forsøkvis å legge en plan for oppholdet. Det vi kom fram til var vel stort sett at vi ikke skulle ha noen plan.

I 12-tiden dro jeg til Palace grill (byen krysses per fot) for å hilse på Mathias som stakk tilbake til Boston i dag. Han sa at han skulle komme til New York den helgen, og tipset han om et hotell som visstnok skulle være billig og bra, men jeg har allerede glemt hva det het. Vi får ta det på mail. Et annet tips han ga var Pollstar der alle mulig konserter listes opp. Og gjett hva?

Bright Eyes, CocoRosie og Tilly And The Wall spiller på et sted som heter Town Hall samme kveld vi planlegger å ankomme. Det hadde vært strålende å få med seg. Hvis det ikke går spiller visst Bright Eyes samme sted kvelden etter, men uten de andre. Det er ikke så stas, ettersom han/de kommer til Oslo en måned senere, men likevel.

Så krysset jeg byen per fot enda en gang for å komme meg hjem og sovna på sofaen med TVen på. Sjarmerende.

I dag har jeg vært på passkontoret på Sentrum politistasjon og fått kjeft fordi jeg ikke skjønte at passet mitt var helt gangbart i USA. Det er så fint når folk er hyggelige helt uten grunn.

Men nå begynner jeg seriøst å glede meg til å reise. Jeg tror jeg må spille bare plater med helt tydelig New York-preg i dag. Mas Cambios av Herman Düne og New York av Lou Reed virker som helt klare valg. Det samme kan man si om The Magnetic Fields - 69 Love Songs, men jeg tror ikke jeg orker hele på én gang. Interpol trenger også å få seg en snurr eller to. Det er mange plater som er spilt inn i New York, men ikke så mange som virkelig lukter av byen. (Ikke at jeg vet hvordan byen lukter, for jeg har ikke vært der.)

Noe Leonard Cohen er kanskje på sin plass, men jeg tror pent jeg hopper over Bob Dylan, selv om de tidlige platene hans er uløselig knyttet til New York. Vi får se. Det er nok å ta av her.

Og ja forresten, Battery av Metallica er siste kapittel i He Bends Metal!. Jeg må finne en måte å fornye meg på, for jeg går litt fort lei sånn som jeg holder på nå. Melodiene i metall-låter er ofte så monotone.

It's been proven that the universe is a work of fiction

It's been proven that the universe is a work of art

Ting observert til og fra Blindern og semesterets første forelesning, akkompagnert av mp3-spiller på random, det vil si blant annet Wolf Eyes, Herman Düne, Gorky's Zygotic Mynci, Hem, John Cale, Death From Above 1979, Ligthning Bolt og Mirah:

• hvis dette er vinter, hvordan blir da våren, sommeren?
  
• narkis med bærepose bundet til høyre bein, rett over kneet
  
• sølepytt formet som et hjerte
  
• sola reflektert i et av vinduene i den runde bygningen i krysset Hausmannsgate/Storgata
  
• de har mange fine instrumenter hos Hornaas, men hva skulle jeg brukt en oud til?
  
• statistikk (STK1000) virker akkurat så kjedelig som jeg fryktet
  
• kruttsterk kaffe om morgenen er ikke alltid en like god idé
  
• denne foreleseren kan bli en prøvelse, ettersom han tydeligvis ikke er i stand til å fullføre en setning uten et med tiden økende antall "ehm"-er og "øhm"-er
  
• køen på Akademika var så lang at pensum-innkjøp pent må vente
  
• Arild ringte tydeligvis (heldigivis hadde jeg lyden av under forelesningen), men da jeg prøvde å ringe tilbake gikk jeg tom for batteri
  
• Oslo City er heslig
  
• mann med ekstremt skjev nese
  
• de røde leppene til bukken i Dyre Vaas Peer Gynt-skulptur på Eventyrbroa er nesten ikke røde lenger
  
• Markedet, det blå senteret i Markveien, er et grusomt stygt bygg; hva tenkte de på?
  
• Simon Stranger Aamodt, forfatter, satt på en benk på Olaf Ryes plass og skrev, med barnevogn ved sin side
  
• naboen under er tydeligvis hjemme, så da kan jeg ikke fortsette med bråkemusikk-prosjektet uten videre
  

Respect. Walk. Are you talking to me?

Jeg skal ikke skrive om at helgen har vært usedvanlig hard, med jobbing og drikking som hovedelementer. Jeg skal ikke skrive om at noen kjøtthuer stjal flodbølgeinnsamlingsbøssa på 7-11 på fredag (går det an å være så samvittighetsløs?). Jeg skal ikke skrive om at jeg er lei av at ordet "sterk" (el "sterkt") ser ut til å være det eneste ordet vi har på norsk for å beskrive noe som går inn på oss.

Nei, for jeg satt oppe til 4 i natt og spilte inn neste del av metall-plata:

Walk

Dette er Pantera, for de som lurte.

Turbokapitalisme

"Jeg føler et intenst behov for å kjøpe noe."

• Neil Young & Crazy Horse - Rust Never Sleeps DVD
  
• Sufjan Stevens - Seven Swans
  
• The Microphones - Window (sjelden sak!)
  
• The Aller Værste - Materialtretthet
  
• Sonic Youth - Confusion Is Sex plus Kill Yr. Idols
  
• Tom Waits - Closing Time
  
• The Magnetic Fields - I
  

STUDIELÅN!!

!!!!!!!!!

Hoppe opp og ned! Jeg som hadde forberedt meg på å spise ris hele uka. Jeg føler et intenst behov for å kjøpe noe.

Captain Democracy - He Bends Metal!

Ja, da har jeg begynt å tenke på en oppfølger til den populære Ich Bin Pophore, som var ferdig for omtrent et halvt år siden. Denne gangen går dogmet omtrent som følger:

1. Det skal være en metall-låt.
   
2. Innspillingen skal foregå etter midnatt.
   
3. Ikke noe av innspillingen skal nå et slikt lydnivå at noen sovende i nærheten kan forstyrres.
   
4. Innspillingen skal ikke ta lenger enn én og en halv time.
   
5. Grunnsporet skal bestå av nylonstreng-gitar og vokal, spilt sammen.
   
6. Videre skal ikke innspillingen bestå av mer enn åtte (8) spor til sammen.
   
7. Produksjonen skal holdes på et absolutt minimum, det vil si: sluttproduktet skal være i mono, ingen av enkeltsporene skal ha noen effekter og det skal ikke brukes EQ. Det eneste som er tillatt er en kompressor på output.
   

Som noen legger merke til har jeg gitt meg selv flere spor og litt mer tid å jobbe med, samtidig som jeg ikke har like strenge restriksjoner på hvilke instrumenter som kan brukes. Til gjengjeld har jeg lagt strengere bånd på meg selv hva produksjon gjelder.

Jeg er ikke sikker på om dette egentlig er en god idé, og det er langt fra sikkert at det blir noen utgivelse av det. Første resultat er i hvert fall

Run To The Hills (Iron Maiden).

Videre - hvis det blir noe videre - tenker jeg på å gjøre Pantera - Walk, Black Sabbath - Iron Man og Metallica - Battery. Jeg trenger noen tips til hva som kan passe av Megadeth, Slayer og Sepultura, da det ikke er helt mitt bord i utgangspunktet. Det er vanskelig, for det er ikke nødvendigvis de feteste låtene som egner seg til slikt, og det er nok vanskelig for andre å vite hva man skal se etter. Men jeg er takknemlig for tips.

Forsettsjmettklettfett

Nyttårsforsetter er noe drit. Man går lissom inn i det nye året med store ambisjoner om å rette opp alt som ikke helt funka i det forrige, men så setter man ambisjonsnivået så alt for høyt, og hele greia strander før januar er omme. Nyttårsforsetter er enb manifestasjon av menneskets iboende naivitet, overoptimisme og overdrevne tro på egne evner. Tullinger, er det vi er. Derfor har jeg tenkt å være litt forsiktig; å lage forsetter som jeg vet det skal være mulig å oppfylle.

Tre kategorier:

Musikk/kreativitet
Jeg skal bruke mer tid på å lage musikk og skrive ting. Det går med helt latterlig mye tid på meningsløs websurfing og tullete TV-titting. Jeg har som mål å kutte dette med om lag 10-20%, og overføre dette til litt mer organisert og disiplinert kreativ utfoldelse. Riktignok er jeg veldig god til å spille gitar mens jeg ser på TV, og plutselig så er det en låt, men det er andre deler som krever mer ro og isolasjon.

Ryddighet
Jeg er ikke så dum at jeg tror at jeg klarer å holde leiligheten i tipp topp stand til en hver tid eller at jeg skal klare å overholde en tanke om at jeg skal vaske hver uke eller noe sånt tull. Nei, målet er å putte talerkner, glass o.l. inn i oppvaskmaskinen når jeg ferdig med det, og tømme oppvaskmaskinen når den er ferdig. Jeg er jo oppdratt til å gjøre dette - jeg har bare med vilje gitt faen etter at jeg flytta hjemmefra.

Studier
Det eneste målet jeg har er å starte på innleveringsoppgavene omlag to uker før fristen. Ikke fordi jeg har hatt noe problemer med å få det til med bare én uke på meg, men fordi jeg har mye mer glede av det når jeg har litt tid på meg.

Dette burde da være oppnåelig?

Forresten fikk jeg én A og to C-er på eksamenene. Det merkelige var at den eksamenen jeg trodde gikk ganske bra endte på C, mens den jeg var minst fornøyd ble A. Merkelige greier. Jeg skjønner ikke hvorfor besvarelsen min i Algoritmer og datastrukturer skulle kvalifisere til en C, det føltes så definitivt som en B. Jaja. Snittet av karakterene var vel omtrent som forventet, selv om det fordelte seg annerledes. Men jeg er langt fra fornøyd.