Best of 2004

Med klump i halsen og whisky i blikket innser jeg at verden ubønnhørlig går videre. Året må oppsummeres, selv om Bengalbukta flyter over av død og ødeleggelse. Jeg håper dette blir tatt for det det er; ikke mangel på respekt, men et forsøk på å løfte blikket. (Joda, jeg skal gi penger jeg også, men akkurat nå har jeg ingen.)

Med dette i bakhodet presenterer jeg for første år på rad den første årlige fri-assosiasjons-årsbestelista, lettere inspirert av P. W. Elverum & Sun:

• hjemmestudio, betalt av Siviltjenesteadministrasjonen
  
• lære seg hjemmestudio, Cubase og hele greia (noe jeg aldri blir ferdig med)
  
• spille inn Brute Choir-demoen i kjelleren på Ullevål skole
  
• få overdådig god respons på den
  
• vi vant (delt) demo-konkurransen i Universitas!
  
• scenedebut med The Brute Choir på Verkstedet
  
• scenedebut med Captain Democracy i Glassbaren
  
• kom på konseptet at backingbandet The Silent Majority skal få minst ett nytt medlem for hver konsert
  
• spilte sommerkonserter (sag!) med Mathias' Storyteller Club på Mir og SKA
  
• Øyafestivalen
  
• Roskilde
  
• Intervjue The Shins på Roskilde
  
• gjørme er gøy
  
• !!! på Roskilde, men du trengte ikke vise fram tissen din
  
• pophora
  
• å faktisk selge over (tror jeg) 20 eksemplarer av pophora til 50 kroner stykk
  
• Joanna Newsom
  
• Joanna Newsom
  
• Devendra Banhart
  
• Deerhoof
  
• kaffe, øl og Hella på det nesten-ukentlige fredags-vorspielet hos Andreas
  
• kaffe, jeg har blitt junkie og liker det
  
• å få ordentlig betalt for å gjøre det samme jeg gjorde som sivilarbeider på Kunstnernes Hus
  
• 9% skatt, hoho
  
• trekkspill
  
• ukulele
  
• 10.000 kroner i forskudd på arv fra morfar
  
• Herman Düne på besøk i leiligheten en natt i juni
  
• David Ivar spanderte backstage-øl på meg på Mono
  
• spille på Musikkens dag på rådhusplassen
  
• spille på Studio 04 i ølteltet
  
• spille på Mono, Zoom
  
• spille på Betong
  
• nytt kamera, digitalt
  
• mp3-spiller til jul
  
• Fredrik flytta inn i leiligheten
  
• venner som har bodd utenbys flytter tilbake
  
• først og fremst dreier det seg om Gustaf og Even
  
• Urørt-Ragnhild liker musikken min, enten det er med band eller alene
  
• gjesteliste-plass på Mono!
  
• Iron & Wine
  
• Magnolia Electric Co., live-plata
  
• gitarstøy
  
• gitarstøy
  
• gitarstøy
  
• støy
  
• bråk
  
• trommer
  
• spille lufttrommer
  
• Great Ghosts
  
• Pstereo vokser og befester sin posisjon
  
• uttalt av representant fra forholdsvis stort, norsk distribusjonsselskap: "Pstereo er den eneste nettsiden som betyr noe"
  
• gratis plater
  
• gratis plater som faktisk er bra
  
• Float On
  
• Sagor och Swing på Blå
  
• funnet hvilken retning studiene mine bør ta
  
• oppdaget at det er problemløsingen og det kreative jeg liker i programmering
  
• skjønner mer og mer av moderne kunst og kunsthistorie
  
• skjønner mer og mer av norsk politikk
  
• skjønner mindre og mindre av folk (er det en bra ting? ja, er det ikke det, da?)
  
• øl
  
• øl på Mono
  
• øl på Paragrafen
  
• øl på Internasjonalen
  
• ramlet ned fra et bord på Internasjonalen, knuste 10-15 ølglass, drita full, UTEN å bli kastet ut
  
• Ljublialen, verdens fineste festival
  
• Soulseek
  
• internett
  
• skriving
  
• skriving om musikk
  
• hey, jeg har blottlagt min indre nerd og startet blogg
  
• å få idéen til Franz Ferdinand-anmeldeldelsen, le godt og høyt av hvor teit jeg er, og så gå hen og gjøre det
  
• tre unge menn, masse øl og over 80 gamle vinylsingler en kveld i august
  
• Whistling Jack Smith - I Was Kaiser Bill's Batman, hahaha
  
• The Microphones
  
• Sonic Youth
  
• gitarstøy igjen
  
• julesingelen
  

Det var det jeg kom på. Mye viktig er sikkert glemt, men sånn går det gjerne. En av de nærmeste dagene skal jeg følge opp med forsetter. Egentlig har jeg bare ett forsett, som kan brukes hvert år: Jeg skal bli bedre. Men jeg skal prøve å konkretisere det litt.

Destruktivitet vs. kreativitet

Vi skulle egentlig bare en tur på Platekompaniet. Erik for å kjøpe Elliott Smith, jeg for å kvitte meg med et stort og fint gavekort (det ble Tom Waits, The Shins, Mirah, Wilco og Soundtrack Of Our Lives). Til tross for at jeg var litt syk ble det foreslått at vi skulle se om vi kunne finne et sted som hadde øl. Verken Erik eller jeg er spesielt vanskelige å overbevise/lure på slike ting, så plutselig befant vi oss på Mono.

Etter en stund oppdaget vi at vi var de helt klart fulleste, selv om klokka ikke var 12 en gang. Så vi dro til Robinet. Samme historien. Litt mat, og ned på Cacadou. Tanken var at der gikk det an å være de fulleste uten at det ble pinlig, ved å gjemme seg litt i en krok. Det funket ganske bra. Men så bestemte vi at vi trengte å dra til et sted der vi var virkelig fisk på land.

Da fant vi Macondo. Der var også Harald Eia, Thomas Giertsen, Olle Abstgact (Erik foreslo "Jokke Abstgact") og sikkert mange andre mer eller mindre kjente folk. De fleste var tullinger, og vi var fisk på land.

Nuvel, poenget var i hvert fall at vi, etter litt snøballkasting-gjennom-åpent-vindu-på-en-fest-lek begynte å lage snømann på Olaf Ryes plass. I utgangspunktet var planen å sette den midt i krysset, slik at alle bilene måtte kjøre rundt, men så kom vi på at trikken ikke kom til å vise noen nåde.

Men folk, ass. Hater dem, spesielt når de er fulle og på vei hjem. Først kom det en gjeng forbi som syntes det var umåtelig festlig å knuse de store snøballene vi var i ferd med å lage. Kjempegøy, håper han snublet og brakk beinet på veien hjem.

Så, når vi hadde lappet det hele sammen, og fått til noe som lignet på en snømann, med to store oliven til øyne, måtte vi skaffe en nese. 7-11 hadde ikke gulrot, så vi gikk opp på Deli De Luca. De hadde ikke gulrot der heller (hva skal to fulle unge menn måtte gå gjennom for å skaffe en gulrot i 4-5-tida, lissom), men vi fikk et lite brød som han skulle kaste uansett. Det kunne funke. Men da vi kom ned til snømannen igjen et par minutter senere, var det en eller annen skøyer som tydeligvis hadde tatt løpefart og sparket han i magen. Håper det gjorde vondt.

Så da måtte vi begynne på nytt igjen (nesten; den nederste, største ballen var stort sett intakt). Vi fikk til slutt laget snømannen ferdig, med triste øyne, potetnese, gråtemunn og armer som strakk seg fram. Han trengte helt klart en klem.

Vi stakk hjem til meg, så Shaun Of The Dead og drakk rom og cola (det er jo tross alt romjul). I dag, da jeg var på egg og bacon-jakt så jeg til min store forskrekkelse at snømannen ikke hadde overlevd natta. De destruktive kreftene i mennesket er helt klart sterkere enn de kreative.

(Og apropos destruktive krefter. Onkelen min var som ventet langt unna kysten, på vei innover i landet da flodbølgen kom til Puri. Det er uansett ganske sinnsyke greier og det vil ikke forundre meg om dødstallene stiger godt over 100.000. De snakker om 80.000 bare i Aceh. Og gudene vet hvor mange millioner som er uten hjem.)

Peace out. There's no invisible disguise that lasts all day.

'Tis the season to be jolly

Jolly my ass.

Det er ganske klassisk, og burde på en måte vært greit å forutse. To-tre døgn i mamma og pappas store, gamle hus, med høyt under taket og massevis av vinduer som trekker er alt som skal til, så begynner jeg å bli syk. Joda, julaften-nachspiel til klokka 6 om morgenen hos Gustaf og bytur med Erik og broren i går var sikkert ikke den beste oppskriften på et sunt liv, men likevel. Jeg har jo overlevd slikt før.

Håpet nå er bare at jeg klarer å strupe faenskapet i fødselen. Søvn pleier å gjøre underverker når jeg er syk, så jeg tenkte jeg skulle prøve en del av det.

De gode nyhetene er blant annet at jeg ikke egentlig ble ferska som julenisse. Bendik (eldstemann) syntes nok at nissen lignet litt på onkel Morten i øynene, men han var ganske usikker. Og jeg fikk Creative Zen Micro, skjønt den lå ikke under treet, for Posten hadde nok sitt å stri med før jul. Pappa har fått pakkelappen, så den blir avlevert her i morgen.

Det som er litt skummelt er forresten at onkelen min var i Puri, på den nord-østlige kysten av India i går. Riktignok var visst planen hans å sette seg på et tog innover i landet forholdsvis tidlig den morgenen, og han er uansett ikke et typisk strand-og-bade-menneske, så det er sannsynligvis ikke noe å bekymre seg for. Men så vidt jeg vet har ingen hørt noe fra han. Indre India er jo ikke akkurat kjent for å ha nettkaféer på hvert hjørne.

I alle tilfelle hører jeg på The Lioness, og lurer på om kakao ikke er på sin plass.

"Want my last look to be the moon in your eyes
Want my heart to break - if it must break - in your jaws
Want you to lick my blood off your paws
It is for me the eventual truth
It is that look of the lioness to her man across the Nile"

(Dette er jo egentlig ikke den type tanker man trenger i hodet når man er bakfull og småsyk i desembernatten. I am proof that the heart is a risky fuel to burn.)

Dagens ord 24

Nissen

Jeg skal visst være julenissen i dag. Det er litt skummelt. Tenk om de avslører meg. Tenk om eldste-nevøen på 6 drar meg i skjegget og sier "Næh, det er onkel Morten, jo", og så har yngste-nevøen på 4 fått ødelagt hele barneillusjonen om nissen. Det kan forsåvidt godt være at han avslører meg også.

Den andre muligheten er at de blir vettskremte av nissen. Det er det vanligste, tror jeg.

Nå er det i hvert fall jul (om et par timer). Oppsummering av årets julekalender:

23. Slagdrill
22. Laser
21. Jul
20. Kontrast
19. Amerika
18. Jo
17. Digital
16. Hotellfrokost
15. Ferdig
14. Stokkand
13. Magi
12. Ubegrenset
11. Hybris
10. Paracetamol
9. Tretimerseksamen
8. DIYS
7. GNU
6. Urinal
5. Disiplin
4. Idiot
3. Kaffe
2. Grensesnitt
1. Substitutivity

Ganske fin spredning, synes jeg. Noen enkle, noen kompliserte, noen rare, noen vanlige, noen fine, noen stygge, noen korte, noen lange. Så klart er det flest substantiv, men det er nå gjerne sånn det blir. Jeg kunne ønsket flere mystiske, selvkonstruerte ord, og litt mer kreativitet, men akkurat den type kreativitet var det sparsomt med i store deler av måneden.

Jeg synes nå det ble litt fint. Det ble ikke store overraskelsene for min del, men det var fint å ha noe fast å gjøre hver dag fram til jul.

Dagens ord 23

Slagdrill

Etter å ha hjulpet søster med å henge opp belysning i hennes nye leilighet i går, skjønner jeg hvorfor så mange menn ønsker seg drill til jul. Og aller helst slagdrill.

For det første er det jævlig gøy, det rister og støver og bråker. For det andre får man en følelse av å overvinne ingeniør-kunsten. De har satt opp denne murveggen for at den skal stå i mange, mange år. Å nei, du, det bryr ikke meg, for jeg har slagdrill. For det tredje føles man seg veldig nyttig og macho. Det blir litt sånn "Kvinne, lag mat! Jeg driller!" Ikke at det er en filosofi jeg vanligvis sverger til. Dessuten er det en viss fare knyttet til maskineri som er såpass kraftig. Ikke så mye fare som en vinkelsliper (som trolig er det aller aller gøyeste verktøyet) eller sirkelsag, riktignok, men det er en viss ukontrollerbarhet.

Nå må jeg bare komme meg til Kunstnernes Hus og levere den tilbake før de stenger for jula.

Dagens ord 22

Laser

Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation. Piaaaaow! Piaow! Piaowpiaow!


Årets julegave fra Morten til Morten. 20 kroner, kostet den.

Edit:
Åh, gode gud, det går an å bruke den på gitaren! FANTASTISK!

Dagens ord 21

Jul

Jeg har for lengst kommet til at jeg nekter å anerkjenne julen som en kristen høytid. Alle snakker om Jesu fødsel og julebudskapet og bla bla, men faktum er for det første at Jesus umulig kan ha blitt født i desember. I hvert fall ikke hvis man skal stole på detaljene i historien som fortelles. Hyrder på marken i desember? Tror ikke det.

Dessuten er det en kjent sak at kirken gjennom tidene har vært veldig ivrig på å inkorporere diverse hedenske tradisjoner i sine ritualer og høytider. Det vi egentlig feirer - grunnen til at kirkens menn en eller annen gang fant det for godt å flytte Jesu fødsel til slutten av desember - er at omtrent akkurat i dag (eller i morgen) peker nordenden av jordens vinklede akse (23.5°) vekk fra sola, vinkelrett på jordbanen. Eller som man gjerne sier i dagliglivet: Sola snur. Det er dette vi feirer. Det blir lysere, vi har nådd bunnen og er på vei opp igjen.

Så: God vintersolhverv.

Dagens ord 20

Kontrast

Kontraster er fint. Pent og stygt, bråkete og stille, lyst og mørkt, høyt og lavt, liten og stor.


Klikk for større versjon.

Sånn ser julesingel-coveret ut. Her er det kontraster på mange måter.

Dagens ord 19

Amerika

Amerika er ikke synonymt med USA. Amerika er mye, mye større. Husk det, ellers kommer Gabriel García Márquez og banker deg.

Dagens ord 18

Jo

Et unnselig lite ord, men like fullt ganske kraftig. Og veldig misbrukt av meg, blant annet her. Det er nemlig et lite lureord, brukt som en del av en større, feig taktikk. Når jeg smyger inn et lite "jo" i en setning, antyder jeg at noe er åpenbart, noe alle vet. Og hvis det i tillegg ikke er noe alle vet, kanskje det til og med er en litt spekulativ påstand fra min side, så setter det meg, mitt kunnskapsnivå og min påstand i et bedre lys enn det egentlig fortjener.

Det er verdt å legge merke til. Jeg skal prøve å holde meg i skinnet, for jeg vil jo ikke lure folk. (Se, der var et eksempel, hvis noen savnet det.)

Dagens ord 17

Digital

(Nå må jeg skjerpe meg. Denne julekalenderen skal handle om ord, den skal ikke være en annen måte å blogge helt vanlig på. Ord, ord, ord, ikke ting som skjer med meg.)

De fleste forbinder ordet digital med ting som har med datamaskiner eller lignende å gjøre. Jeg har faktisk sett folk som omtaler musikk de har på mp3'er omtalt som digitale, mens CD'er ikke er digitale. Det blir jo litt rart. (Som en fotnote kan jo nevnes at vårt titallssystem høyst sannsynlig er utledet fra det faktum at vi har ti fingre, og der har vi også en sammenheng med at digits også er et engelsk ord for fingre.)

Det er jo ikke direkte feil å bruke digital i denne sammenhengen, det er bare litt upresist.

For digital betyr jo egentlig bare noe sånt som siffermessig. Tåpelig ordkonstruksjon, men på engelsk - og latin, går jeg ut fra - betyr jo digit siffer. Det har med andre ord ingenting å gjøre med det binære tallsystemet som brukes i datamaskiner, det kan like gjerne brukes om hexadesimale tallsystemer ellerhvadetskullevære. Faktisk ville det vært mer riktig å omtale det vi kaller digitale medier som "binære". Men det er det vel bare nerder som gjør.

Og da er det vel på tide med en nerde-vits:
Det finnes 10 typer mennesker: de som forstår binær, og de som ikke gjør det.

Dagens ord 16

Hotellfrokost

Det ble litt øl, ja. Først her, så nede på Strykejernet der de hadde vernissage (les: fest) for avslutningsutstillingen. Sånne fester har en tendens til å lide under at arrangørene undervurderer folks evne til å kjøpe øl, og dermed går de tom i 2-tiden. Ikke på Strykejernet, der har de tydeligvis arrangert fest før.

Så Even og jeg stakk ikke før litt før 6. Og da skulle vi ha mat! Vi kunne ikke stoppes. Vi var Godzilla i Tokyo, vi var Rambo i jungelen, vi var The A-Team on a quest for junk-food.

Terningen var stengt. Mediterranean var stengt, hele kebab-stripa var stengt. Og 7-11 var helt fullstendig utelukket.

"Vi spiser frokost på Plaza," sier Even. "Høh?" sier jeg. Joda, det skulle gå an det, mente Even. Og de kan da ikke nekte oss bare fordi vi er drita, så lenge vi oppfører oss og betaler? Det var i hvert fall logikken. Men på Plaza var det ikke en gang åpent inn til resepsjonen. De har tydeligvis nattstengt.

Men vi ga oss ikke (husk at vi var Godzilla, Rambo og A-Team). Det finnes jo andre hoteller. På Terminus kostet det 75 kroner, og frokosten åpnet ikke før 7. Men på Hotell Spektrum, det som ligger i Brugata, der åpna frokosten 6.30 (klokka var da 6.20) og kostet bare 50 kroner. Med andre ord det samme som en fillete shawarma på Mediterranean.

Og resepsjonisten var til og med så hyggelig at han slapp oss inn litt tidligere, siden det likevel var ferdig.

Så det var to skabbete fylliker i 20-årsalderen, med vedvarende nesten-latter, sammen med en gjeng finske og tyske business-menn i dress som gjorde seg klare til diverse morgenmøter, og sammen fråtset vi i frokostbufféen. Det var en forholdsvis moderat buffé, men tross alt en hotellfrokost.

Og hotellfrokost er jo i utgangspunktet en veldig, veldig fin ting. Jeg tror jeg bare har gode minner fra hotellfrokoster. Det var såklart ikke helt det samme som hvis man er på tur og bor på hotellet, men vi var uansett i en tilstand som gjorde at vi kunne late som.

(Og i natt drømte jeg noe rart om en ape som kloret meg og hadde skarpe negler. Tyd den!)

Dagens ord 15

Ferdig

Nå er jeg ferdig med semesteret. Siste eksamen gikk forholdsvis greit. Kunne gått bedre, mener jeg. Men jeg er i hvert fall ferdig, så da planlegger jeg å bruke resten av kvelden på å drikke øl.

Dagens ord 14

Stokkand

"Anas platyrhynchos, 57 cm lang gressand, vanlig ved vann fra kysten til fjellet over det meste av landet. En del trekker til De britiske øyer og Kontinentet, mange overvintrer langs kysten."

- fra Caplex

Det er altså ikke noe særskilt ved at endene på Kuba overvintrer. Men veldig fint, det er det. Da jeg jobbet på Kunstnernes Hus gikk jeg over Kuba hver morgen, og samme hvor morgengretten jeg var, var det alltid hyggelig å hilse på andeflokken.

En dag i nær framtid jeg har tid og er våken på den tiden av døgnet det er lyst, skal jeg ned og ta noen bilder av dem. Det skal brukes til julesingel-coveret.

(Det store spørsmålet er hvilken låt som skal være B-side. I Wanna Be Your Dog, I Just Wanna Rock, Don't Go Into That Barn, eller kanskje noe helt annet.)

Dagens ord 13

Magi

Årets hittil mørkeste julesang er hørbar på Urørt. Jeg vet ikke helt hvorfor den fikk navnet "Magic (They All Come Home For Christmas)". Det som er inni parantesen er greit nok, det kommer fra teksten, og er en slags resignasjon. Men hvorfor "Magic" vet jeg ikke. Jeg tror jeg følte at det var en slags magisk følelse i trekkspilltemaet, og så ville jeg løfte det litt opp fra hengemyra. Kanskje.

Uansett er det søvnproblemer, uteliggere og endene nede ved Kuba som er temaene. Stokkender er jo egentlig trekkfugler (er de ikke det?), men disse velger å overvintre.

Dagens ord 12

Ubegrenset

Det slo meg her i natt (faens søvnproblemer) at at noe er ubegrenset ikke er det samme som at det er uendelig, selv om de rekursive aspektene skulle tilsi det.

For å belyse dette (som jeg ikke er helt sikker på om holder verken matematisk eller generelt vitenskapelig) bruker jeg eksempelet jeg tenkte på. Det handler om størrelser på harddisker (nei, jeg er ikke ferdig med eksamenskjøret ennå). Det kan selvfølgelig generaliseres til å gjelde veldig mye.

Det er et generelt prinsipp at i datamaskiner finnes ikke uendelighet. Hvis man skulle trenge uendeligheter i et program jukser man dette til med enten en verdi som i alle andre tilfeller er umulig (f.eks. -1 hvis alle andre tall er positive), eller den største verdien et tall kan ha. Dette tallet er stort sett ganske stort. Men poenget er i hvert fall prinsippet at DET FINNES IKKE UENDELIGHET i en datamaskin.

Uendelighet er et matematisk, og muligens fysisk fenomen. Det er vel ikke mange tilfeller av uendelighet man kjenner til i fysikken, men i følge teorien er i vel i hvert fall singularitetene som finnes i sentrum av sorte hull av uendelig massetetthet. I følge teorien.

Men tenker man seg om, er jo mangelen på uendeligheter i datamaskiner begrenset av de fysiske begrensningene.

Isolert sett finnes det ingen begrensning for hvor stor man kan lage en harddisk (eller forsåvidt en RAM-brikke). Det er selvfølgelig et spørsmål om når disken blir uforholdsmessig treig og når det blir uforholdsmessig dyrt å lage den, men i prinsippet er det ikke noe problem å legge til en magnet-plate og lese/skrive-hode til, utvide platene med en centimeter. Gjennom rekursivitet blir da maksstørrelsen uendelig. Alt som ikke har en øvre grense, er uendelig.

Men dette argumentet faller jo selvfølgelig i fisk det også. På ett eller annet tidspunkt blir jo denne rekursivt uendelige harddisken større enn selve universet, og da får vi problemer. Skal vi da sette maksimum tenkt størrelse på en harddisk til å være lik størrelsen på universet? Det henger ikke på greip.

Og lenge før man kommer dit har man brukt opp alle tilgjengelige materialer som trengs for å bygge denne disken. Og lenge før det igjen er den blitt så stor at den er umulig å bruke.

Slike tankeeksperimenter er selvfølgelig lite fruktbare. Men det opprinnelige problemet består. Prinsippielt og isolert sett finnes det ingen begrensning, annet enn de som kommer fra de fysiske omgivelsene.

Men hvor skal man sette grensen? Som logiker inn til beinmargen er jeg avhengig av å kunne sette klare grenseverdier på alt som er kvantifiserbart. Og når den øvre grensen helt åpenbart ikke er ∞, så trenger jeg en størrelse.

Er det rart jeg ikke får sove?

Dagens ord 11

Hybris

Det er kanskje et litt sterkt ord å bruke, siden dette ikke har så mye med aspirerende guddommelighet å gjøre, men man bør referere til de gamle grekere så ofte som mulig. Jeg klarte til og med å gjøre det på eksamen på torsdag.

Mono: "Polyphonic Spree spiller på fredag."
Morten: (Tenker) "Fett! På Mono er jo jeg på gjesteliste."
Morten: "Andreas, vil du være med?"
Andreas: "Jaaaa!"

..

Morten: "Han og meg på gjesteliste-sak."
Mono-billettmannen: "Men er du på gjesteliste da? De vanlige gjestelistene gjelder ikke i dag."
Morten: "Ai! Hvorfor visste jeg ikke det?"
Mono-billettmannen: "Nei, når det er spesielle arrangementer så bruker vi ikke den vanlige gjestelista. Du kan jo ringe Runar og høre."

Morten: "Hei, det er Morten fra Pstereo her. Jeg hadde tenkt meg på konsert i dag, men så fikk jeg vite at de vanlige gjestelistene ikke gjelder. Er det noen sjanse eller?"
Runar: "Nei, det er egentlig ikke det. Det er helt utsolgt og vi må ha kontroll over hvor mange det blir. Ved ekstraordinære arrangementer gjelder ikke den vanlige gjestelista, og det blir på en måte ikke mer ekstraordinært enn dette. Du burde ha sagt fra på forhånd, så skulle vi ordnet det."
Morten: (Ja, gni det inn, du) "Nei, jeg skjønner."
Runar: "Du kan jo prøve å komme tilbake klokka elleve og så kan vi se om det er fullt."
Morten: "Jo, men det blir jo tjåka, blir det ikke?"
Runar: "Ja, det blir det."

Andreas: "Æsj. Vi stikker hjem til meg og drikker opp ølen i stedet."

Der fikk jeg for å være så tøff i trynet, tenker jeg.

Dagens ord 10

Paracetamol

Jeg våknet i dag morges på sofaen, med MTV på TVen og dundrende hodepine. Selv om jeg forflyttet meg relativt raskt til sengen og sov noen timer til, ville ikke hodepinen gi seg.

Noe sier meg at det er en sammenheng mellom hodevondten og kombinasjonen veldig lite mat (to brødskiver) og ganske mye øl. Det startet med popquiz med Finn Bjelke på U1 (vi vant første runde, men dreit oss ut på andre) og endte med Disco-Kåre og hubaluba på Mono. Det var noe snakk om nachspiel også, men det ble jeg tydeligvis ikke med på.

Skjønt, egentlig endte det med at jeg tok med meg en Aftenposten-tralle hjem og prøvde å få den ned i kjelleren, men måtte til slutt innse at kjellerdøra ikke var tilpasset Aftenposten-tralle-standarden. Så nå ligger den i bakgården. Vi har alltid pleid å ha med en tralle til Roskilde for å kjøpe øl med. I sommer fikk vi aldri tak i en tralle, siden de var låst fast. Så en full Morten redder festivalstemningen. Igjen.

Nå setter jeg min litt til dr. Paracetamol. Som en oppblåst DJ en gang mente: "Better living through chemistry".

(Men vi gleder oss til Polyphonc Spree i kveld. Hurra!)

Dagens ord 9

Tretimerseksamen

Hva får man gjort på tre timer, lissom? Ikke stort. Skal en tredjedel av alt jeg skulle ha lært dette semesteret bedømmes ut fra min innsats på en lesesal i løpet av tre timer, og det til alt overmål med "alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt"? Hvordan i alle dager skal de klare å skille en B-student fra en C-student?

Tre timer er vel ikke en Ringenes Herre en gang. Omtrent fire plater får man hørt på tre timer. Det er helt greit at noe måtte gjøres med utdanningen, men det går jo an å tenke seg om.

Dagens ord 8

DIYS

(Siden vi allerede var i gang med akronymer, tenkte jeg.)

DIYS er egentlig Eriks oppdagelse. Det står for Do It Yourself-Syndrome, og både han og jeg lider av det. Det handler om at hvis det finnes en mulighet for at man kan gjøre noe selv, så gjør man det, selv om det unektelig hadde vært mer praktisk å gå til butikken.

Det dreier seg om å reparere ting, å lage ting, alt mulig. Hvis jeg fant en oppskrift på hvordan man bygde et flygel, tror jeg at jeg ville kastet meg over den med stor iver. Jeg ville sikkert fort finne ut at det var umulig for meg, både praktisk og økonomisk, men de første ti minuttene ville jeg vært entusiastisk som en tre-åring.

For ikke lenge siden gikk headsettet mitt i stykker (på den vanlige måten; i pluggen), og jeg bestemte meg selvfølgelig for å reparere selv. Jeg satt i flere timer og prøvde å lodde en bitteliten stereo-mini-jack. Lodde-ferdighetene mine er mildt sagt så som så, og i tillegg var loddebolten beregnet på mye større ting. Jeg fikk det ikke til, og måtte outsource arbeidet til Markus (som har hatt jobb som høreapparat-reparatør). Selv etter hans upåklagelige arbeid tok det bare et par uker før den gikk i stykker igjen, og jeg måtte kjøpe meg helt nytt headset.

Men det har positive aspekter også. Jeg har tross alt lært meg å spille gitar, sag og litt trommer på den måten, og har også begynnende ferdigheter på trekkspill.

DIYS-ofre, meld dere!

Dagens ord 7

GNU

Nei, jeg mener ikke dyret, det er derfor det er store bokstaver. GNU står for "GNU's Not UNIX". Det er med andre ord et rekursivt akronym, i og med at den første bokstaven i akronymet står for akronymet selv. Utrolig nerdete humor, men jeg liker det. VISA er for øvrig også et rekursivt akronym, siden det står for "VISA International Service Assiciation".

GNU er navnet på et gratis operativsystem delvis bygget på UNIX. Det er ikke helt ferdig, til tross for at det ble påbegynt på begynnelsen av 80-tallet. Det vanlige er derfor å benytte GNU sammen med Linux-kjernen. Linux + GNU betyr at du slipper å betale mange tusen kroner til Microsoft. I teorien.

Og kanskje enda viktigere er det at det er noe som heter "GNU General Public License" (GPL), som er en lisens-standard som på fiffig vis unngår en del punkter i standard opphavsrettslovgivning angående programvare. Med et program lisensiert under GPL skal du aldri betale noe, samtidig som du har lov til å kikke på kildekoden, forandre kildekoden, distribuere programmet, osv.

Det er riktignok restriksjoner, men utgangspunktet er at programvaren skal være gratis og at man skal kunne forbedre programmet selv.

Det var, så vidt jeg husker, under disse premissene (eller i det minste noe lignende) Netscape en gang mot slutten av 90-tallet gjorde Mozilla-koden alment tilgjengelig. Det kom gratis Mozilla-nettlesere ganske fort (et norsk firma var vel de første), men de var ikke allverden å skryte av.

Og jeg har vært skeptisk lenge. Men etter at jeg oppdaget at Service Pack 2 av en eller annen grunn førte til at jeg ikke fikk se oppdaterte versjoner av websider, byttet jeg til den ferske Mozilla Firefox. Litt press fra her og der hadde også sitt å si. Noen barnesykdommer og feil finnes det, men den er egentlig veldig fin. Jeg har ventet litt med å gjøre en vurdering ettersom det tar litt tid å bli vant til nye programmer og at feil kan dukke opp etter hvert. Noen har dukket opp, men ikke mange. Firefox anbefales.

Det er vel forresten på tide med en oppsummering av julekalenderen min så langt:

6. Urinal
5. Disiplin
4. Idiot
3. Kaffe
2. Grensesnitt
1. Substitutivity

Suksess? Tja. Jeg legger merke til at det har handlet mindre om ordene og mer om betydningen av ordene. Det er ikke noe galt i det, egentlig, men jeg vil jo ha begge deler.

Dagens ord 6

Urinal

Jeg så her forleden i en notis (notiss, hoho) i avisen at Marcel Duchamps urinal-"skulptur" Fountain fra 1917 hadde blitt kåret til tidenes viktigste kunstverk.

Det er altså en urinal utstilt som skulptur, bare snudd feil vei. Jeg skal ikke si meg uenig i at det er tidenes viktigste, for den manifesterte det den gang revolusjonerende synet at alt kan være kunst. Og samtidig er det jo ganske mye humor i det.

Duchamp sendte kunstverket anonymt inn til en utstilling, men ble selvfølgelig refusert på bakgrunn av at det ikke var kunst. Siden gikk hele greia tapt, men etterhvert som folk forsto viktigheten av kunstverket fikk man - med Duchamps velsignelse - laget flere kopier. Og det gjør det jo bare enda bedre at kunstverket som blir presentert som Duchamps "Fountain" på MOMA i New York ikke egentlig er kunstverket Duchamp lagde i 1917.

Og enda litt bedre blir det med historien om han som pisset i den. MOMA nekter for det, men Madeleine som jobber på Kunstnernes Hus mener at hun kjenner han. Det er en svensk konseptualist som delvis ville gjøre dette som et kunstprosjekt og delvis fordi han mislikte at kunstverket var utstilt på et museum som et klenodium og dermed ble fratatt den kunstneriske kraften det en gang hadde.

Dagens ord 5

Disiplin

Disiplin er sortmetall-bandet der fetteren til Even spiller trommer. De er signa til Sigurd "Satyr" Wongravens Moonfog records. Jeg har ikke hørt den ferdige plata, men Even viste meg en demo en gang i tiden. Det er mye trommng, for å si det sånn.

Men mer viktig er det at jeg leser til eksamen i INF3120 - "Utvikling av store datasystemer", og det er så kjedelig stoff at det krever store mengder disiplin fra min side. Og det rart med det, men kreativiteten blomstrer på idéplanet mest når jeg absolutt ikke har tid til å sette idéene ut i livet.

I går klekket jeg ut en koselig men svulstig instrumental for kassegitar, trekkspill og ymse (den trenger egentlig Lambchop-strykere men det får heller være), jeg tror endelig jeg har funnet ut hvordan et par av de nye Brute Choir-låtene skal være tekstmessig, og dessuten har jeg noen mer abstrakte greier på gang som ikke kommer til å ta noe særlig konkret form før jeg får lekt meg litt med dem.

Åh, kan ikke juleferien komme nå!

Dagens ord 4

Idiot

Jeg er glad i ordet "idiot", og mener det ikke trenger å være et negativt ladd ord. I hvert fall ikke satt sammen med andre ord. Noen eksempler:

Idiotmat er enkel mat som krever null sofistikasjon i smaksløkene. Pføy, vil nok mange si, men en god burger er like god som den er idiotisk.

Alle vet at idiotmoro er den beste moroa. For eksempel å se andre gå på trynet, obskøne ord, prompehumor og denslags. All prompehumor er selvfølgelig ikke morsomt -langt ifra, men når det er morsomt, er det virkelig morsomt.

Idiotmusikk trenger slettes ikke være dårlig. Stooges og Ramones er jo ikke akkurat avanserte, men fy faen så tøft. Meg White spiller unektelig idiottrommer, men det flytter likefullt fjell. Jeg kan rett som det er be Andreas om å spille en idiottakt når vi øver. En idiottakt vil da være rett fram 4/4 i stedet for å snu takta eller synkopere, som Andreas er så glad i.

Det burde nå være ganske tydelig at idiot, brukt beskrivende i et sammensatt ord, er verdinøytralt.

Og apropos god idiotmusikk, så hadde vi stor moro med blant annet The Big D - God Damn It i går.

"You go to your dishwasher to put in something. It's full. God damn it!"
og
"Your computer breaks down. Now you can't do shit. God damn it!"
og
"Finally, you're going on a nice vacation. Then three days before you get the flu. God damn it!"

Mye annen moro (idiotisk og ikke-idiotisk) på Puzzling Music Archive også.

Dagens ord 3

Kaffe

Kaffe smaker godt, kaffe lukter godt, kaffe er kos, kaffe er sunt. Jeg har vel snittet på rundt tre kopper dagen de siste, tja, månedene. Den siste uka har det vært mer fire-fem. Kaffe er livseliksir og brennstoff, og ikke minst er det nødvendig

I dag sto jeg opp klokka 8, drakk ikke kaffe (dårlig tid), dro på Blindern, kjøpte ikke kaffe på veien (kø), hadde eksamen i tre timer, drakk ikke kaffe, og dro hjem uten å kjøpe kaffe.

Nå er jeg drittrøtt - jeg fikk jo ikke sove før alt for sent i natt, har vondt i hodet og er superslapp (typiske abstinens-tegn?). Så jeg sitter her og lurer på om jeg skal prøve å sove et par timer, eller kapitulere og brygge en kanne kaffe. Jeg heller mot det siste.

Eksamen gikk for øvrig bare sånn passe bra. Det er ingen fare for at jeg stryker, tror jeg, men jeg siktet jo mot noe i retning A-B. Det gikk nok i vasken.

Dagens ord 2

Grensesnitt

(Oversatt fra det pensumrelaterte interface.)

Dette er en fin tanke. Hvis forskjellige ting, objekter, mennesker, maskiner, hvadetskalvære, skal utveksle en eller annen form for informasjon, er de avhengig av å kjenne hverandres grensesnitt. Mellom mennesker er grensesnittet stort sett språket, skriftlig eller muntlig (skjønt, kroppsspråk og ansiktsuttrykk bør ikke undervurderes).

Men disse er vanskelig å definere sånn kort og konsist, ettersom det er mange detaljer og uklarheter.

Mer nyttig er det å snakke om grensesnitt når man har med mer håndterlige, begrensede funksjoner å gjøre. Grensesnitt har ofte med blackbox-modellen å gjøre. Jeg trenger ikke vite hvordan en mikrobølgeovn fungerer, jeg trenger bare å vite at hvis jeg setter kaffekoppen inn, stiller den på 2 minutter og trykker "start", så har den kalde kaffen blitt varm 2 minutter senere. Grensesnittet er da mengden av ting jeg kan putte inn, og hvilke knapper jeg kan stille og trykke på. Sammen med grensesnittet trenger man selvfølgelig en viss kunnskap om hvilke elementer som går sammen med hva, men i alle tilfelle trenger jeg ikke vite hva en mikrobølgeovn faktisk gjør.

En mikrobølgeovn er dermed en "blackbox" med input-verdier lik de tingene man kan putte inn og hvilke innstillinger man gjør, og output-verdier lik noe som på en eller annen måte er varmet opp.

Jeg trenger heller ikke vite nøyaktig hvordan en TV fungerer, jeg trenger bare kjenne til hvilke knapper jeg kan trykke på og hva de gjør. Grensesnittet.

Grensesnitt er noe av det jeg liker best ved konseptene i den delen av pensum som heter "Objekt-orientert programmering". Det muliggjør gjenbruk av andres og tidligere egen kode uten at man trenger inngående kunnskap om detaljene. Man trenger bare kjenne til grensesnittet.

(Den nye plata til Low som kommer på nyåret en gang er knallbra, forresten.)

Dagens ord 1

(Det ser ut til at den metafysiske/filosofiske diskusjonen har gitt seg nå, så da går jeg videre.)

Det er advent, og jeg har ingen julekalender, annet enn Pstereo sin, men der vet jeg jo hva som kommer. Så da lager jeg en egen, med et ord for hver dag. Ord er fint, ord er gøy. (Nerd? Jeg?) Jeg mistenker at det fram til siste eksamen den 15. kommer til å bli mye pensumrelatert.

Det er i hvert fall der det begynner. Dagens ord:

Substitutivity

Det er kanskje litt dårlig å starte med et engelsk ord, men det var dette med at pensum er på engelsk, og da må hodet mitt også være det. Betydningen er ganske kjedelig, det oversettes vel best med omtrent erstattbarhet. Men det er det ugjennomtrengelige i stavingen og suffiks-på-suffiks-oppbyggingen som fascinerer. Legg også merke til at med unntak av en "bst" i begynnelsen der er det annenhver vokal og konsonant, så sant man regner Y som en vokal, da. Og det gjør man vel egentlig ikke på engelsk, selv om den unektelig fungerer som vokal her.

OK. Tilbake til Prolog. Fortsettelse følger.

Men er det virkelig?

Det eneste virkelige er nåtiden, nuet. Fortiden eksisterer bare i form av minner og etterdønninger, framtiden bare som forutseelser, håp eller ikke i det hele tatt. Det er ganske åpenbart.

Men. Lyset beveger seg med en fart på 299.792.458 meter per sekund. Så treffer det øyet. Disse tappene inne i øyet har en viss reaksjonstid, de må blant annet ha en viss lysstyrke for å reagere, avhengig av hvilken farge de skal oppfatte, og mange kompliserte ting. Så sendes impulsene langs synsnerven til hjernen (rettelse fra dr. Erik: dette skjer langt under lysets hastighet). Visse instinkter gjør oss i stand til å reagere direkte på slike signaler, men stort sett må det prosesseres i synssenteret, stort sett matches med ett eller annet tillært eller et minne, og kanskje må det til og med analyseres før noen reaksjon kan finne sted eller før man i det hele tatt kan snakke om å ha sett det.

Det tar med andre ord litt tid fra noe skjer til vi er i stand til å oppfatte det.

Så hva er virkelig? Ingenting.

(Disse tankene er ikke mine, jeg vet jeg har lest det hos en eller annen filosof, men jeg husker ikke hvem. (Kant?))