Hvem har stjålet klærne mine?

For en stund siden bestilte jeg to t-skjorter fra Drag City. Ved sjekk i arkivene finner jeg en kvittering fra Paypal med dato 8. september. Det dreier seg om en (Smog)-skjorte og en Palace-skjorte, omtrent sånn:



Men jeg har fortsatt ikke fått noe. Og heller ingen forklaring på hvorfor jeg ikke har fått noe. Så hvem har stjålet klærne mine?

Er det Drag City selv? Gærningene i det amerikanske postvesenet? Toll-tullingene? Hun dama nedpå postkontoret? Naboen?

I love Joanna

Åh, for en nydelig konsert.



Joanna er en engel.

(Jeg har også en liten videosnutt, i mov-format som jeg må snu 90 grader. Hvordan gjør man det?)

Musikklunsjen

Min kamerat Arild og jeg har en slags tradisjon/rituale. Det går ut på at vi en dag det passer for oss begge går i platebutikk, kjøper en liten eller stor bråte plater, og stikker og spiser lunsj og drikker en øl mens vi titter på platene og snakker litt om dem, og annen musikk. Noen ganger har vi hatt pliktkjøp på den andres anbefaling, andre ganger har vi bare vært sugne på nye impulser.

I dag var en sånn dag.

Først kjørte vi riktignok og hentet forsterkeren min, som har vært innlagt på sykehus en liten stund, men som nå er friskmeldt. (Hurra!)

Så bar det på Platiss. Dagens fangst:

• Julie Doiron - Goodnight Nobody. Julie Doiron er en ganske typisk singer/songwriter-dame som har fortid i det merkelige skranglebandet Eric's Trip (oppkalt etter Sonic Youth-låta, ja). På denne plata har hun de fine lasaronene i Herman Düne som backingband. Høres veldig fint ut.
  
• Mogwai - Young Team. Mogwai fear Satan. Mogwai fear Satan. Mogwai fear Satan. Mogwai er finest når de bråker mest. Så vidt jeg kan skjønne er det på denne plata. Fra før har jeg Rock Action som jeg liker veldig godt og Come On Die Young som jeg bare liker deler av godt.
  
• José González - Veneer. Synes du det er trist at Nick Drake er død? Det synes José også. Han har visst solgt noe helvetes mange plater i Sverige. Veldig rolig, men veldig fint. Jeg byttet til meg Crosses-EPen mot noe greier tidligere, og den har blitt en morgenfavoritt. Fin nå som det er høst også.
  
• Tom Waits - Alice. Jeg må få fyllt alle hullene i Waits-samlingen. Alice er skummel, og vi gleder oss til den nye plata.
  

Så vidt jeg kan huske kom Arild hjem med omtrent dette:

• Ed Harcourt - Here Be Monsters (han ville kjøpe den nye, men jeg rådet han til å begynne med denne)
  
• Uncle Tupelo - Still Feel Gone (på min anbefaling)
  
• Roxy Music - Roxy Music
  
• Tom Waits - Mule Variations
  
• Sonic Youth - Daydream Nation
  
• Green Day - American Idiot
  
• ogentilsomjegikkehuskertrorjeg
  

Og hurra hurra, i morgen er det Joanna Newsom på Garage!

Putting the "dead" in "deadline"

Ja, nå tynges jeg av alle mulige slags studieting.

Første innlevering i INF3120 på fredag (les prosjektplanen, for de som er interesserte, men det er det vel ingen åndsfriske som er).

Første innlevering i INF3110 på mandag. Denne får jeg ikke til, virker det som. Regulære uttrykk, ass. Hvem var det som lagde Perl til et så kryptisk programmeringsspråk? Åh, det var han Larry Wall det, ja. Latsabben.

Første innlevering i INF1020 neste fredag, men den er jeg ferdig med, hahaha. Binære søketrær og permutasjoner my ass. Dritenkelt. Men samme dag er andre innlevering i INF3120, og UML-diagrammer er dritkjedelig.

Og på toppen av alt sa jeg ja til å fungere som lydmann på StudRock i SV-kjelleren U1 på torsdag (goddang, torsdag er jo i morgen). Fredrik jobber som teknisk ansvarlig eller noe der, og de manglet lydmann. Fugentpecker (stoner-grunge-aktig) og The Hy (?) skal spille. Det blir min debut som ordentlig (det vil si betalt) lydmann. Spennende.

Nei, men nå skal jeg i hvert fall sykle opp på Blindern og ta en ettermiddags/kveldsøkt på den jævla Perl-logg-analyse-oppgaven. Ikke fortell meg at jeg må bruke en stack for å få det til. Da blir jeg sinna.

The pros and cons of radioactivity

Part II:

Hey man, have a smoke
Cause you look like you need one
Hey man, breathe through this mask
It's your mask, after all

Hey man, what d'you think that was
lighting up the city from inside?
Oh man, here comes the blow
Can you feel the pressure dropping?

   Hey
   here comes the blow
   sucking the air
   out of your lungs

Hey man, these hands are real
They've touched the hands of power
Hey man, you don't know a thing
You haven't seen the things I've seen

Oh man, which way is out?
What kind of place is this?
Fuck man, I think I've lost it
They finally have me against the wall

   Hey
   here comes the blow
   sucking the air
   out of your lungs


Alle som stiller opp på Klubbscenen, Chateau Neuf 9. oktober får høre disse ordene med tilhørende musikk, del 1 av samme låt ("samme" tas med minst en klype salt), mange andre Brute Choir-låter, Don Juan Dracula, Jezebel og mye god musikk fra DJ Stine og DJ Persona. Det blir nok moro.

Hva er det med Amazing Grace?

Ja, hva er det med amerikanere og Amazing Grace?

De synger den hele tiden, så sant de har muligheten. Hvorfor? Det er jo en forferdelig låt.

Den synges selvfølgelig i pausen på Super Bowl, og å bli tildelt den jobben er visst en stor, stor ære. Jeg mener jeg observerte en eller annen kjøttkake som sang den både på demokratenes og republikanernes kongresser. Og hvis noen skal vise seg og stemmen sin fram, er det Amazing Grace som synges. I filmen School Of Rock bryter en av de små, prektige ungene ut i Amazing Grace når hun får spørsmål om hun kan synge.

Og det aller verste tilfellet var fra en episode av det ellers ganske idiotisk underholdende Ekstrem Oppussing. Far i huset som ble pusset opp var hobbymusiker, og fikk stort og fint, fullt utstyrt hjemmestudio med i oppussingspakka. Av en eller annen absurd grunn skulle de markere overrekkelsen av dette med å invitere LeAnn Rimes. Hvilken sang tror du hun sang?

Nettopp. Og ikke nok med det. Hun brukte ikke noe av det fine lydutstyret de hadde fått - ikke en gang mikrofon. Så hva var poenget med å ha henne der? Og hun brast i gråt mot slutten av sangen. Gudene vet hvorfor, hun var jo der bare for å synge Amazing Grace for en "vanlig" amerikansk familie, og løpe i banken og sette inn lønna.

Ja, hva er det med Amazing Grace?

Groovin' - on a Sunday afternoon

Eller, rettere sagt fore-noon.

Vi gjorde noe som er veldig lite rock i dag. Anti-rock, ja faktisk var det nesten jazz.

Vi øvde fra klokka halv elleve på søndag. Planen var egentlig ti, men Andreas hadde vært veldig ute på byen i går (SKA har gått konkurs, så siden det var siste kveld i går fikk de røyke inne, osv.), så det ble litt senere. Men likevel.

Men det var bra. En del materiale som begynner å falle på plass og sånn. Det eneste som mangler er tekster. Hrmmf.

Ellers har det vært en hektisk helg, men to deler fyll, én del fanteri, fire deler øving, tre deler jobb og to deler male-dugnad hos storesøster. Det er litt bekymringsverdig å se at nevøene på 6 og 3,5 leker "gissel" med lekepistoler. Eller er det jeg som har blitt gammel og kjedelig?

(Ja, og tittelen er hentet fra The Young Rascals-låta Groovin'. Den er fin.)

I just wanna rock

"Well, I could grow my beard, become a farmer
Spend all day with the cows
And I could get a job and earn a million
and buy things I don't need"

Det tok ikke lang tid før ukulelen fikk gjort nytte for seg, nei. Låt ble skrevet i løpet av tre minutter og spilt inn i løpet av et par timer.

I Just Wanna Rock

Det ble jo ganske Herman Düne-aktig, men det gjør vel ingenting?

I shred it on my ukulele

Fredrik har flytta inn, og med seg hadde han bass og ukulele. Ukulele!

I går, etter at vi kom hjem fra TV On The Radio på John Dee, begynte vi å spille inn Thunderstruck av AC/DC med, ja, ukulele og bass. Vi ble ikke ferdige, og det ble heller ikke så bra, men jeg tror det kan det når vi prøver med litt mindre alkohol i kroppen.

Ja, og slik ser Kyp Malone i TV On The Radio ut:



Jeg vil ha sånt hår. Og sånt skjegg.

Og dessuten begynner "Bo!" på FBI i dag, featuring Even, Thomas og Frederik som prøver å finne seg leilighet. Det blir artig.

(Sad Song #1 er kommet ut på Urørt.)

7 års ulykke?

På øving for et par uker siden kom jeg i skade for å tråkke på et speil som hadde falt ned på gulvet. Det skulle etter alle tegn bety 7 års ulykke.

Men se hva som dumpet ned i min elektroniske postkasse i dag:

"SV: TV On The Radio

Gratulerer,

Du har vunnet 2 billetter til konserten i kveld.
Navnet står på liste i døra.

Mvh
Stig Aasheim, konkurransesjef Panorama"

Hahaha. Det er andre gang jeg vinner billetter på sånne tåpelige konkurranser i år (spørsmålet var "Hvilken by er TV On The Radio fra?"). Sist var Sufjan Stevens/David Eugene Edwards/Bro. Danielsen. De skulle bare visst at jeg har planer om å anmelde konserten for et konkurrerende nettsted.

It's a motherfucker II

Man: Talking about
Kids: Yeeeeaaaah...
M: Nuclear war
K: Yeeeeaaaah...

M: Talking about
K: Yeeeeaaaah...
M: Nuclear war
K: Yeeeeaaaah...

(..)

M: It's a motherfucker
K: It's a motherfucker
M: Don't you know
K: Don't you know
M: It's a motherfucker
K: It's a motherfucker
M: Don't you know
K: Don't you know

(..)

M: It's a motherfucker
Don't you know
when they push that button
your ass got to go
K: It's a motherfucker
Don't you know
when they push that button
your ass got to go

(..)

M: What you gonna do
K: What you gonna do
M: without your ass?
K: without your ass?

(..)

M: You can kiss your ass
K: You can kiss your ass
M: good bye, good bye
K: good bye, good bye
M: good bye, good bye
K: good bye, good bye
M: good bye, good bye
K: good bye, good bye

(Sånn cirka, i hvert fall. Hør sangen. Døm selv.)

7 tommer nerding, 3,2 megapiksler glede

Problem 1: Sjutommer-samlingen min er i ferd med å sprenge seg selv ut av hylla, samtidig som de andre vinylplatene gjør en ganske god sprengingsjobb i samme hylle.

Problem 2: Det er snart ikke plass til flere CDer i samme hylleseksjon.

Løsning på problem 1: Kassett pappesker, i perfekt størrelse, fire i tallet, og slik i utførelse:


(For de nysgjerrige, fra venstre: The Beatles - Magical Mystery Tour, Nancy Sinatra - You Only Live Twice (b/w Jackson), Motorpsycho - Go To California / Soundtrack Of Our Lives - Broken Imaginary Time, The Beach Boys - Good Vibrations. Bare gull, med andre ord.)

Løsning på problem 2: Ivar mulimedia-hylle. Stygg, men jeg tror den blir OK med et strøk maling.

Billig var det òg.

Og dessuten en hitparade fra helgens knipsing (klikk for større versjon):



Det siste der kan jeg ikke helt forklare.

(Observante lesere la sikkert merke til at det midterste bildet (solnedgang uten elg) hadde to små forstyrrende lys helt nederst. De er nå borte, og bildet ble plutselig 200% bedre.)

En hyttetur (slags)

Senere i dag stikker jeg sammen med pappa ned til hytta i Stavern for å ta opp båten, og litt sånne ting. Det er kanskje litt for tidlig på året, men det er jo lov å håpe på at det er noen tøffe ting å ta bilde av. Svaberg og sjøsprøyt og Nerdrum-disipler og hvadetmåttevære. Jeg vil bruke kameraet.

Her forleden sendte jeg demo til By:larm, som denne gang er i Stavanger. Jeg tror vi har reelle sjanser til å komme med. Runar på Mono satt jo i juryen forrige gang og han liker oss. (Gjorde Claes Olsen også det? Han likte oss også.) Uansett blir det spennende. Jeg MSN'et med Frode (som skulle ha den festivalen i Egersund, som forresten er utsatt på ubestemt tid), og han mente det kanskje kunne gå an å ordne en gig i Egersund på veien. Ingenting hadde vært bedre.

Hvis vi kommer med, da.

Mer musikk: Nattlige sysler, og en liten trist historie førte til en sang, døpt Sad Song #1. Den er spilt inn i løpet av de siste to nettene.

Neste prosjekt blir å spille inn den sangen jeg skrev om en marihøne som ikke har fått med seg at sommeren er over. Det blir gøy, men jeg trenger trompet på den. Noen som kan spille trompet?

DIGITALKAMERA!

KOM I POSTEN I DAG!!! DET ER KJEMPEFINT!! KJEMPELITE!! KJEMPEBLÅTT! KJEMPEKJAPT!!

KJEMPEKJEMPEKJEMPEKJEMPE!!!!!!!!

Det er vel nesten påkrevd å legge ut det første bildet, er det ikke?



Vindauget i stua mi. Litt vanskelige lysforhold, men første bilde er første bilde.

(Og endelig er Even og Morten ute på Urørt.)

Et hardt, hardt liv

Jeg mistenker at jeg får jævlig mye å gjøre framover:

• Obligatorisk oppgave i INF3120, 1. delinnlevering 24. september, 2. delinnlevering 1. oktober
  
• Obligatorisk oppgave i INF3110, frist 27. september
  
• Obligatorisk oppgave i INF1020, frist 1. oktober
  

I tillegg kommer mer lystbetonte, men like fullt tidkrevende aktiviteter:

• Pstereo krever en anmeldelse i uka, pluss at jeg har noe artikkel-greier på gang.
  
• The Brute Choir spiller på Klubbscenen på Chateau Neuf 9. oktober, øving kreves
  
• Jeg har satt opp en aktiv konsertplan, med konserter 14., 16., 23., og 25. september (så vidt jeg husker), og sikkert masse utover i oktober
  

Så hvis jeg virker litt stressa, fjern og sånt. Hei, jeg har jo ikke tid til å sitte her og skrive.

(Hmmmm, blogger.com var en smule ustabil i går, så jeg trodde ikke at posten under noen gang ble publisert. Jaja, jeg lar det stå.)

Studentliv

Ja, da var semesteret i gang på skikkelig alvor. Jeg har fått to store oppgaver som begge skal leveres 1. oktober. Det blir litt slitsomt.

Den ene hører hjemme i INF1020 - Algoritmer og datastrukturer. Der er oppgaven å lage en ordliste, med søkefunksjon som foreslår hvilke skrivefeil du kan ha gjort hvis ordet ikke finnes.

Fremgangsmåten er å lese inn ordene fra fil, lagre dem i et binært sæøketre, og angi en hash-tabell at et ord med den gitte hash-verdien finnes. Ved søk sjekkes først hash-tabellen. Hvis den gir negativt svar, vet man jo at ordet ikke finnes, ellers må man lete gjennom treet. Hvis ordet ikke finnes, genereres permutasjoner av forskjellig slag, og disse søkes etter på samme måte. (Les oppgaven selv.)

Var det lett å forstå? Nei, trodde ikke det. Det er rart med det. Hvis man studerer samfunnsvitenskapelige fag eller estetiske fag eller hvadetmåttevære, kan man snakke forholdsvis meningsfyllt med de aller fleste. Men studerer man informatikk eller matematikk eller sånt, kan faget bare diskuteres med innvidde. Men den eksklusiviteten er jo noe av det som gjør det attraktivt. Ikke bare kan man noe ikke så mange kan, men man blir sett på som trollmann, fordi de ikke en gang skjønner hva det er de ikke skjønner.

Den andre oppgaven (INF3120 - Utvikling av store datasystemer) er å utvikle et system for et sykehus, sammen med tre andre. Det er sånn prosjektoppgave-sak som skal gå over hele semesteret. (Les oppgaven selv.)

Dessuten har jeg enda en oppgave (INF3110 - Pogrammeringsspråk), med frist 27. november som jeg ikke har sett på enda.

Komme seg opp på Blindern, nå. Nå. Nå!

En fin helg

Ja, på fredag fikk jeg studielånet, endelig. Elektronikk sto først i køen, men øl var faen ikke sen om å melde sin ankomst på utgiftslista.

Jeg satt en stund hos Andreas og drakk, men så måtte han stikke på bli-kjent-fest på Strykejernet. Men Even og Thomas kom med flyttelass og skulle bo i huset ved siden av, så Markus og jeg satt og drakk øl og så på at de flyttet inn. Etterpå gikk vi ut og feiret med en øl. To øl. Mange øl.

Lørdagen ble sparket i gang med to sykkelturer hver vei mellom Grünerløkka og Gamlebyen for å få tak i nøklene til øvingslokalet. Vi har nå omtrent 5 nye, halvferdige låter. Det er ganske gøy.

Så var det jo ølkjøping i butikken igjen. Even, som ikke kunne flytte inn på rommet sitt likevel, fordi det bodde en fyr der, kom for å titte på fotball og, tja, drikke øl. Jeg satt i bar overkropp, drakk øl og så på fotball. Mann!

Vi drakk etterhvert ganske mye. En kasse forsvant, og Even hadde en flaske Fernet i tillegg. Så da vi endelig kom oss på festen vi skulle på var vi i godt humør. Men uten noe å drikke på. Det tvang oss ut på Café 33, der jeg blant annet møtte St. Thomas. Så fulgte et lite nachspiel.

Søndag ble dermed satt av til sofaligging og fortæring av tre filmer: Kill Bill 2, Lost In Translation (jeg vil dra til Tokyo) og Blow (på TV).

Ting med strøm

Hohoho! Nå fikk jeg studielån! Rik mann!

Som alltid er det ting med strøm som skal handles inn. Først ut var en DVD-spiller. Jeg endte opp med en forholdsvis enkel JVC-modell, som mannen i butikken var så elskverdig å fikse slik at den ble sonefri.

Men viktigst av alt er at jeg har bestilt digitalkamera. En slik en, bare i blå:


Konica Minolta DiMAGE Xg (pass på, det er ekkel lyd på siden). Ååååhåhåhåhå, som jeg gleder meg.

Så gjenstår det å se om jeg har råd til en MP3-spiller også, da. Det hadde jo vært deilig med en iPod Mini, men det er ekstremt tåpelig med bare 8 timers batterilevetid. Spesielt når man vet at slike oppladbare batterier bare blir dårligere og dårligere, og at iPod-batterier er dyre. Jeg ser uansett ikke helt behovet for gigabyte på gigabyte med lagringsplass.

Men vi får se. Jeg må gjøre litt research. iRiver har noen fine.

Ljublialen igjen

Jeg har endelig fått fremkalt bildene jeg tok på Ljublialen. Merkelig nok har jeg tatt mange bilder av et band jeg nesten ikke husker å ha sett. De spilte helt til slutt og hadde masker på. Artig. Som ventet var det masse ubrukelige bilder. Jeg har konsertbilder av The Love Thugs, Ichabo, Gyphus Cellophan (Alpine Those Myriads) og et par andre som jeg ikke vet hva er, og de er alle helt ubrukelige.

Men noen bilder ble bra også. Betegnende nok ble de beste bildene tatt dagen etter.

Dette er det bandet jeg ikke helt husker:


Gøran, som spiller trommer i The Love Thugs fant seg et fint sted å sove:


Før han satte seg i en stol i stedet:


Dette var en stund min seng. Så begynte de å spille så ubrukelig og høy musikk at jeg ga opp sovingen. Stian var ikke sen om å oppgradere. Han lå på bakken ved siden av.


Frokostbandet Bernard Briis Band var muligens Ljublialens hyggeligste opplevelse:


Og ja, det var et bilde av Spiritualized fra Øya også på den filmen:


Jeg skal forresten endelig sette sammen og sende ut pophora til de som har sendt meg en mail og bestilt. Jeg beklager at det har tatt så lang tid, men jeg har vært superblakk, og har således ikke kunnet kjøpe inn papir eller betale porto. Så¨hvis du har bestilt, dumper det en pophore ned i postkassa di i løpet av neste uke, senest. (Og det er fortsatt mulig å bestille.)