Detersommerogjeg harikketidtilåskrivesåmye

I går:

• Fiksing av monarken
  
• Noen timer maling
  
• Grillfest hos Jonatan
  
• Monarken ble prøvd på strekningen Sollerud - Grünerløkka. Alex lærte meg at ja, den har to gir (sånn tråkke-bakover-for-å-gire-sak).
  

I dag:

• Kaffe og vaniljeis til frokost
  
• Cursive - Such Blinding Stars For Starving Eyes på spilleren (herlig)
  
• Hiver meg straks på monarken for å møte Erik på Bygdøy. Vi skal bade (selvfølgelig).
  
• Jeg tror jeg skal høre på den nye plata til Deerhoof på MD'en på vei ut. Gleder meg allerede.
  

Det er ordentlig sommer!

"Satelliiiiite, ooo-ooo-ooo-ooooo"

The Storyteller Club spilte konsert på Mir i går. Og man må vel si at det var en suksess.

Besetningen var:
Mathias: Vokal, gitarer og låtskriving
Nina: Vokal, rytmeegg og litt tamburin
Knud: Mandolin
Harald: Kontrabass
Morten: Gitarer, sag, rytmeegg, tamburin og litt vokal

Kom ikke og si at det ikke høres hyggelig ut. Det var veldig hyggelig. Aller hyggeligst var det kanskje da vi spilte Lou Reeds Satellite Of Love. Den trestemte sangen mot slutten var aldeles herlig. (Sett på låta og hør stemmene til Bowie.) Men det var kanskje enda hyggeligere da vi spilte en italiensk låt som heter Andrea. Ikke bare er sangen nydelig, men med Ninas koring og ikke minst Knuds fantastiske mandolinering ble det bare herlig. Jeg spilte tamburin på den.

Jeg fikk mye ros for sagspillingen, og det varmer jo selvfølgelig.

Så det er bare å innfinne seg på SKA 12. august. Vi har dessverre ikke kontrabass med da, men Erlend stepper inn på elektrisk.

Etterpå dro vi en tur på Fru Hagen, fordi det er omtrent det eneste stedet i nærheten som er åpent så sent. Der møtte jeg blant annet Ivar, den gærne kokken på Arcimboldo (Kunstnernes Hus). Vi hadde en liten fylleprat. Jeg møtte også Sofie, som jeg jobbet sammen med på videosjappa i kjellern på 7-11 i Bogstadveien tidligere. Den praten var ikke fult så forfyllet.

Men den store gledelige nyheten er at jeg har blitt forært en sykkel. Og som jeg trengte en sykkel. Clas (Claes? Klas? Klaes? Whatever), Knuds svenske kunstnervenn skal flytte tilbake til Göteborg, blant annet for å få barn. I pakkingen oppdaget han og kjæresten at de hadde en sykkel som de ikke så noe vits i å ta med. Så da vi møttes på Stargate på tirsdag la han nøkkelen på bordet og spurte om det var noen som trengte en sykkel. Og det var det jo.

Sykkelen er selvfølgelig bortimot et skrap. Men den er fin. Den er lyseblå, damesykkel, lyder navnet "Monark", har finfint styre, men ikke gir. Men så fort jeg får lappet dekket og smurt den litt her og der blir det nok bra. Gruer meg litt til å sykle opp til Blindern uten gir, dog.

Dessuten fikk jeg beskjed om at The Brute Choir skal varme opp for Elvin Friendly (morsomt band) 20. august i ølteltet på Blindern. Det blir sikkert gøy.

PS: Jeg hører på Fairport Convention - Unhalfbricking, og det er bare sånn passe. De er skikkelig bra bare når de synger Dylan-låter.

Samle trådene

Den søndagen ble i grunnen bare finere og finere.

Litt senere fikk jeg mail fra Mono-Runar med bekreftelse på at jeg var på lista. Da jeg kom ned på Mono satt Erik, som store deler av året befinner seg i selvpålagt Budapest-eksil, og ventet på meg i bakgården. Han satt og skrev, og hadde allerede et forsprang på to øl. Planen var visstnok å skape stor poesi, men det ble med at han flikket på noen sangtekster. Mannen i døra på Mono kunne ikke bare bekrefte at jeg var på gjestelista, han opplyste også at jeg var på fast gjestelisteplass!

Takk, Runar.

Jeg møtte også gutta fra Sheep igjen og snakket litt om løst, fast, musikk og studentfestival med Andreas derfra. Vi var begge skjønt enige om at Rumble In Rhodos er et knallbra band, og at det er helt OK å hilse på feil bror. (Vokalisten og gitaristen i Rumble In Rhodos er nemlig brødre, og klin like.)

Og dessuten - og dette var på mange måter det som gjorde dagen - møtte jeg Raymond, som spiller i ett eller annet band som jeg ikke husker navnet på, men som vi delte øvingslokale med på Ringnes tidligere. Så flytta vi til Ullevål skole, som vi nå er kasta ut av, og står således nå på bar bakke. Raymond mente det burde gå greit å begynne å øve der igjen, så sant vi kan på lørdager. Hurra!

Konserten var også fin. Kanskje ikke ekstatisk, men så absolutt fin. Noen låter var jævlig bra. Les anmeldelse.

Og en liten ting jeg hadde lyst til å informere om: Andreas, som er nevnt opptil flere ganger i forrige post, og som spiller trommer i The Brute Choir, lager også musikk på egen hånd under navnet Normal Natural. Det er fint. (defunktion.net, klikk på "Exhibitions", og scroll litt ned, så finner du Normal Natural.)

Mens vi snakker om musikk på egen hånd, var jeg i kontakt med Frode i dag. Han arrangerer festival i Egersund i begynnelsen av oktober, og ett av navnene på plakaten er Captain Democracy (dvs. meg). Han har et par andre superfine, utenlandske navn i kikkerten også, men ingenting er fastsatt ennå.

(Huff, jeg er hos mamma og pappa for å tjene penger på å male hus, men nå regner det bare.)

Søndag er fint noen ganger

Fine dagen.

Det var selvfølgelig litt hardt å komme seg opp, men vi hadde en avtale med en fotograf-dame om å bli tatt bilder av til festivalavisa til studentfestivalen klokka 12. Vi (The Brute Choir, that is) kom nemlig på en slags delt førsteplass-andreplass i demo-konkurransen i Unversitas og skal dermed spille på Studio 04. Det er ingen som vet når, virker det som, men vi skal i hvert fall spille.

Det tøffe er at festivalavisa kommer som bilag til Dagbladet 6. august. Jævlig mange mennesker kommer til å se det!

Nuvel, bildet var litt tåpelig satt opp, spør du meg, med oppstilling i en slags trapp slik at de som til slutt vant (Sheep) sto på toppen, mens hip-hopperne Taktløs og vi sto litt lenger nede. Hun klagde litt over at vi kom i skyggen, men mente hun kunne photoshoppe det fram.

Det var jo uansett ganske fort gjort.

Etterpå stakk vi opp til Andreas, som har en fin, eh, forgård (altså en bakgård, bare at den er foran huset), lagde kaffe, leste aviser og spilte gitar. Markus (som deler leiligheten med Andreas) fant fram kameraet og filmet og greier. Andreas fant fram en liten djembe og en rangle, og plutselig var vi et akustisk band. Det var aldeles herlig.

Sanger vi spilte (jeg glemmer sikkert noe):

• The Brute Choir - I Am The Captain Of This Ship I Am
  
• The Brute Choir - Somewhere In This Town (In The Country Of Last Things)
  
• MC5 - Kick Out The Jams
  
• Herman Düne - Sunny Sunny Cold Cold Day
  
• Herman Düne - The Speed Of The Star
  
• David-Ivar Herman Düne - The Richest Planet
  
• Neil Young - Cortez The killer
  
• Beach Boys - God Only Knows
  
• [En eller annen Suede-låt som Erlend kunne]
  
• The Microphones - Great Ghosts
  
• Radiohead - Street Spirit [Fade Out]
  
• Dolly Parton - Jolene
  

Nå, men poenget var i hvert fall at det var veldig fint.

Jeg lurer på om jeg skal stikke og se The Lionheart Brothers på Mono i kveld. De er et band fra Trondheim som helt klart har hørt litt mye på My Bloody Valentine, men det er ganske så fint. I hvert fall var det fint da de varmet opp for Appleseed Cast i vinter. Så jeg har litt lyst til å se dem igjen. Jeg er jo en sucker for gitarstøy, da.

Men jeg er jo en fattiglus av rang, så det er litt avhengig av at min status som Pstereo-skribent ordner meg gjestelisteplass. Runar på Mono liker Pstereo, og det har gått før, men det hele henger litt i en tynn tråd. Redaktør Ingve, som pleier å ordne sånt har nemlig akkurat fått tvillinger (hurra for Anders og Anna!), så han er naturlig nok opptatt med slikt. Men vi krysser fingre.

(Og ja, jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om byrunden i går kveld, men la oss ikke gå dit. Det var godt at Andreas reddet meg fra å bli kapret til et nachspiel; hun begynte å ta meg på magen og lurte på om jeg skulle bli med, hehehe.)

Mening er oppskrytt

Jeg tror jeg har funnet ut at jeg er motstander av at ting skal handle om noe hele tiden. Jeg er så lei av folk som predikerer at "folk vil ha historier". Faen fise, jeg driter i historier så lenge jeg liker det jeg hører/ser/opplever.

Så derfor vil jeg slå et slag for meningsløsheten. For eksempel meningsløsheten i å skrive dette når jeg vet at det er veeldig få som leser det. Eller meningsløsheten generelt.  Ja, helt generelt.

Når det er sagt har jeg jo faktisk noe å fortelle. Mathias har startet The Storyteller Club, et slags band der han (naturligvis) er hovedperson og der hans musikalske venner spiller alle birollene. Jeg har blitt tildelt rollen som sagist, gitarist og alt-mulig-mann. Det er deilig når kreative, flinke og hyggelige folk kommer sammen for å lage musikk. Jeg ser vanligvis på meg selv som ganske flink på gitar og musikalsk, men i denne sammenhengen merker jeg at jeg er bare sånn passe. Uten at det egentlig gjør noe.

Vi spiller på Mir på onsdag 28. Førstkommende.  Og på SKA 12. august.

Og etter øving dro Mathias, Nina og jeg på Huk for å bade. Det var veldig bra.

Men likevel: Meningsløsheten leve!

(Jeg hører på Smog - Red Apple Falls. Det er grusomt fint.)

Sailing the seas of cheese

I det siste har jeg hatt en greie for blåmuggost (eller heter det blåskimmel?). Det er jo sabla godt, da. Og med min sedvanlige sans for systematiske prosjekter, har jeg gått gjennom det som er av sorter hos min lokale kjøbmand. Rangert liste:

1. Blå Castello.
-God og myk, passe skarp.
2. Royal Blue. 
-Slettes ikke dum, men det var litt lite smak i den.
3. Normanna.
-Veldig god smak, men alt for hard. Den bare smuldrer opp.
4. Norzola
-Mye av det samme som Normanna, men mindre smak.

Ja, det var det. Joker på Grünerløkka (kjøbmanden) er en søt liten butikk med et søtt lite utvalg.

Edit: Jeg må bare legge til at FY FAEN I HELVETE, SÅ BRA SISTER AV SONIC YOUTH ER!

Og: I dag har jeg spilt luftgitar til Torn Curtain, sistesporet på Marquee Moon (Television). Deilig.

Jeg er pophore

Jeg har holdt på med et prosjekt nå en stund. Det fikk etter hvert navnet "Ich bin pophore", "Soy pophore", eller noe i den retningen. Jeg satte opp noen strenge regler, Von Trier-style:

1. Det skal være en veldig kjent liste-poplåt, originalt sunget av en dame.
2. Jeg skal bruke maks en time på innspillingen.
3. Innspillingen skal maks bestå av følgende:
- Ett spor med nylonstreng-gitar og stemme, spilt i ett take.
- To spor med koring.
- To spor med til sammen ett ekstra instrument.
4. Ingenting av det jeg gjør skal bråke mer enn at han jeg bor sammen med skal kunne sove uforstyrret videre, fordi:
5. Innspillingen skal skje på natten, etter midnatt

Dessuten hadde jeg noen sånne små ekstrakrav om at produksjon skulle holdes på et minimum og sånn. Nå har jeg holdt på en stund, og er i grunnen ganske lei, men det var da ganske moro.

1. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/complicated.mp3
(Avril Lavigne)
2. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/toxic.mp3
(Britney Spears)
3. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/im_like_a_bird.mp3
(Nelly Furtado)
4. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/try_again.mp3
(Aaliyah)
5. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/all_the_things_she_said.mp3
(T.a.T.u.)
6. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/dont_tell_me.mp3
(Madonna)
7. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/beautiful.mp3
(Christina Aguilera)
8. http://folk.uio.no/mortenmk/mp3/everything.mp3
(M2M)
9. http://girloclock.org/mp3/captain%20democracy%20-%20jolene.mp3
(Dolly Parton)

På siste låt brøt jeg de fleste av reglene. Sånn skal det være, synes jeg. Jeg skal lage et enkelt cover og selge faenskapet for 50 kroner stykk til de som er interessert. (Send en mail: morten@pstereo.no)

Edit: coveret ser nå omtrent slik ut:


Noe annet som er skikkelig dritt er at bredbåndet mitt oppfører seg som en liten unge. Skikkelig trasig. Noen ganger, spesielt når jeg prøver å laste opp ting, vil den bare forbinde meg med verden i omtrent ti sekunder av gangen, så må jeg resette modemet. Når jeg ikke laster opp ting kan jeg være på nett i, tja, en halv time. Faens jævla kuk-i-fitte-faenskaps-UPC. Pul!

En dag vil fremtiden innhente oss

Det er noe med den følelsen av å være dritsliten og rastløs samtidig. Å ha tjuefjorten baller i lufta samtidig, og likevel være frustrert over at man ikke får gjort nok. For eksempel kan man få skikkelig lyst til å, tja, bake brød omtrent 15 minutter før man skal innfinne seg på andre siden av byen. Så jeg bestemte meg for å starte en blog.

Jeg aner ikke hva den skal handle om. (Må den handle om noe?)

Det ville være nærliggende å la den handle om musikk, siden jeg bruker omtrent 80% av tiden min på det. Men jeg føler at jeg får greit utløp for mine lyster til å skrive om musikk gjennom http://www.pstereo.no. Jeg er jo en enspora skylappidiot, så vi får se.